Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Dere har satt dere urealistiske mål tidligere. Jeg trur nok at
det vil skje enorme forandringer i løpet av den generasjonen som
kommer. Kina feirer 35 år i år, akkurat som jeg gjør. Når jeg er 70
år, vil det ha skjedd store forandringer.» (Diplomatisk, hahum.)
«Det kommer til å ta noe lengre tid. Vi vil trenge tre skritt:
Første etappe går fram til slutten av dette århundret. Vi skal
firedoble nasjonalproduktet og gjennomføre store forandringer.
Men jeg tror fortsatt vi vil ligge etter nivået i de kapitalistiske
landa. Andre etappe er de første 20 åra i det 21. århundre. Da
Ska! vi fiyedot)le landbruks- og industriproduksjonen i forhold til
nivået i år 2000. Kanskje har vi heller ikke da nådd nivået i den
kapitalistiske verden. For at vi ska! bringe Kina opp i spissen som
et land med høyt utvikla økonomi og kultur, trur jeg at vi vil
trenge en tredje etappe på inntil 30 år, altså fram til 2050. Du er
nødt til å bli hundre år gammel for å følge denne utviklinga så
langt. Om vi oppnår dette og virkelig viser at Marx hadde rett da
han mente at sosialismen vil utvikle produktivkreftene lenger
enn kapitalismen, da vil vi utrydde fattigdommen, og det vil være
en stor inspirasjon for menneskeheten og et langt skritt mot
kommunismen.»
Jeg sa en god del om utviklinga av ny teknologi i Vesten i
kontrast til den økende fattigdommen og understreka at om den nye
teknologien skal bli en velsignelse eller skulle bety frigjøring, var
avhengig av hvilken klasse som har makta. Vi diskuterte også
Afghanistan, Kampuchea, spørsmålet om storebrorpartier og
diverse samarbeidsprosjekter. Det var en nyttig samtale, sjøl om
det åpenbart var ulike meninger om en del av de viktige emnene.
Det mest tankevekkende var likevel denne tretrinnsstrategien,
for alt vi observerte i Kina tyder på at den er noe langt mer enn
luftig tankespinn. Det satses offensivt og strategisk på at Kina
ikke bare skal holde seg orientert om den nye teknologiske og
vitenskapelige revolusjonen. Kina har ikke tenkt å ligge og
skvalpe i dødvanne etter «den tredje bølgen». Landet har tenkt
å føre an i den et stykke inn i neste århundre. Det de står overfor,
er intet mindre enn ei verdenshistorisk oppgave. Det som skjer,
er uhyre spennende, det kommer til å angå oss, uansett. Del er
nødvendig å følge med i det som skjer, - og å krysse fingrene.
208
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
