Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Uoverskuelige virkninger
Det har skjedd økologiske katastrofer tidligere i menneskehetens
historie. Nord-Afrika var f.eks. Romerrikets kornkammer.
Problemet er at nå skjer ødeleggelsene i større skala og mye større
tempo. I den tidlige industrialismens epoke forsvant dyre- og
plantearter i et tempo på én i tiåret. I dag er tempoet en art hvert
sekstiende minutt. Thomas Loveloy i World Wiidlife Fund
frykter at nesten 17 % av jordas arter vil bli utrydda mellom nå og
år 2000. (Datamation) Dette er i så fall et gjennomsnitt på over
1 % i året ut fra dagens nivå. Det er ikke lenge vi kan holde på
sånn.
Ødeleggelsen av naturressursene skjer derfor i høyeste grad
anarkistisk. Det skjer i stor stil, hver eneste dag, døgnet rundt.
Vi veit at det allerede i dag har store negative virkninger. Men
de viktigste virkningene har vi sannsynligvis ennå ikke oversikt
over.
De skadevirkningene vi ser i dag, er for så vidt grumme nok.
Når skogen høvles vekk eller brennes ned, fører det til en mange
steder katastrofal jorderosjon. Dette er ofte områder der det
regner mye. Skogen bandt fuktigheta, men det klarer ikke jorda.
Uten trær og underskog ligger jorda naken mot naturkreftene og
vaskes vekk.
Når de store skogsområdene forsvinner, skjer det også
merkelige ting med klimaet. Fuktigheta i lufta forandres,
trykkfor-holda forandres. Sjøl om alt dette i første omgang skjer lokalt,
har vi ingen garanti for at ikke også relativt små lokale
forandringer kan få globale virkninger. Et eksempel som viser at små
endringer kan få uant rekkevidde er det som skjedde for et par
år sia, da den ekvatoriale motströmmen i Stillehavet endra
retning. Den kalies el nino eller (Jesus-)barnet.
Et foreløpig regnskap over følgene av el ninos ureglementerte
oppførsel ser slik ut: Tørke og avlingssvikt i Indonesia og
Filippinene, tørke og katastrofebrann i Australia, voldsomme
stormer i Stillehavet med store skader på Hawaii, Tahiti og andre
øygrupper, svære stormer med flom og store ødeleggelser i USA,
tørke i Mexico og Afrika. Unormalt mye regn på de karibiske
øyene, flom og store skader. Oversvømmelse og jordskred i
Peru. National Geographic Society har regna ut at de materielle
ødeleggelsene aleine kan ha gått opp i 9 milliarder dollar. I tillegg
kommer de menneskelige lidelsene og tapene.
277
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
