Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Den gotiske stil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
oss imøte. Intet under da, at figurene stemmes sammen
med arkitekturen, at de blir slanke og langstrakte. Sam#
tidig viser der sig i billedkunsten som i ornamentikken
en viss tilbøielighet til naturalisme. Mens den romanske
kunst således likesom den byzantinske hadde yndet det
sirlig tegnede, regelmessige foldekast, begynner man
nu å arrangere drakten friere, ofte med lett svungne
eller loddrette folder. Tross enkelte friheter er dog den
gotiske billedkunst ennu i lang tid rolig og monumen#
tal; først senere begynner naturalismen for alvor å gjøre
sig gjeldende. Ganske påfallende er det mellem alle
unggotikkens slanke figurer å finne enkelte, som tyde#
lig viser direkte innflydelse fra den klassiske kunst;
det gjelder spesielt en rekke figurer på katedralen i
Reims.
Mens den gotiske stil i Frankrike og England av#
løser den romanske omkring 1180, holder denne sig
derimot i Tyskland til henimot 1250; her former den
sig i den siste tid som en lettere og livligere overgangs#
stil, ofte med teglsten som byggemateriale. Denne
overgangsstil gjør sig også gjeldende i Danmark og
Sverige, som stod i intim kulturell forbindelse med
Nordtyskland; således er Roskilde domkirke et godt
eksempel på denne periodes arkitektur. Til Norge kom
derimot den gotiske stil langt hurtigere; den viser
sig i Trondheims domkirke allerede før 1200, på
en tid, da den ennu ikke hadde nådd sin fulle utvik#
ling i de ledende vesteuropéiske kulturland. Den nære
forbindelse med England, som vi iakttok her i den
romanske tid, er det også nu, som stiller Norge i en
særstilling blandt de nordiske land. Vår gotiske arki#
tektur blir da likesom den romanske sterkt preget av
engelsk innflydelse; dette gjelder ikke minst hoved#
verket, Trondheims domkirke. Vi har tidligere nevnt,
at domkirkens tverrskib er romansk; nu bygges koret
(fig. 56) og dets merkelige åttekantede avslutning, en
liten centralbygning over Hellig Olavs grav, et ganske
enestående byggverk uten påvislige forbilleder. Senere
føies så vestskibet til med dets rike front, som har
108
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
