- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
148

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

148

Da Veronica kom ned igjen, træt og litt sloknet i
ansigtet, vilde hun gaa ut over mot Bygdø. Men han
bad hende følge med op i parken. «Det er noget jeg
skal vise Dem der oppe,» sa han. Hun spurte ikke
hvad det var — hun gik fort, litt foran ham og fortalte
om morens svimmelhet og besvimelser . . . «Hun vil
ikke ha nogen doktor — det kommer en ung pike og
ber over hende — imellem kommer det fler, da laver
de en bønnekjede. — Jeg sitter og hører paa dem,» sa
hun, og ståk hænderne i lommen paa den lyse, falmede
kuften, som frøs hun. — I parken vilde hun først se
paa blomstene. «Aa, nu er den faldt,» sa hun og bøide
sig og tok nogen smaablade op fra jorden — «kjend,
det lugter høst alt —»

«Der borte stod jeg og her stod De i solen, da jeg
saa Dem første gang i sommer,» sa Kalganof. «Ja,»
svarte hun og gik langsomt videre «De er saa blek
idag —», hun saa op paa ham, han var graa i huden,
den poset sig under øinene paa ham — han var ikke
barbert, og det sortagtige paa haken og kindene la
noget forkomment over det store ansigtet . . .

«Det er fordi jeg gaar og er besværet av en bøn,»
han lo kort og indegjemt, «— men jeg har aldrig hat
bud til bønhøringens himmel, jeg har aldrig staat i kø
med et bønskrift i haanden — mine bønner er intakt,
de ligger i blokken, smukke og hvite, som førsterangs
manuskriptpapir . . jeg har ikke betrod dem noget
savn til videreforsending — jeg har ikke hat tillid til
«bønnens praktiske værd», frøken Maiman — en bøn
blotter en uførhet — men den uføre skjænkes ikke
gudegaver, vel?»

Veronica saa spørgende pas ham. «Jeg forstaar ikke
det De sier,» sa hun.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0160.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free