Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som har vært en selvfølgelighet mellem skapnin-
gens mesterverk og måttet beundre sitt eget billede
som hun beundret dem? Efter skjønnhetens lov
kjente hun sig vel dradd mot sine like, på sin
naturs bud valgte hun ham som var den vakreste
av beilerne hun hadde. Og som siden — —
Hun hadde kanskje drømt hun også. Fra en
liten by skulde hun flytte til en større — med en
høi, vakker mann, som skulde gjøre «karriére»,
ordet hun så gjerne brukte. Alt la hun sikkert i
det: gode inntekter, stor omgang, ny hyldest i nye
omgivelser. Så blev det trange kår i en årrekke,
husarbeid, barnefødsler, og en mann slukt av
arbeid, ofte trett og taus, uten overskudd til å
dele de små bekymringene hennes, høre på klagene,
dyrke henne som hun var vant til å bli dyrket.
Karriéren kom, med ære, diplomer, medaljer —
kunde hun kjøpe sig pene kjoler for dem? En ny
omgang kom, videnskapsmenn som satt ved bordet
vårt, snakket forbi henne om emner hun ikke
skjønte og ikke brydde sig om.
Da har lengslene hennes søkt tilbake til barn-
domshjemmet, til garnisonsbyen med unge menn
i uniform, — til ballene, rideturene, kurtisen, even-
tyret hun fortalte oss. Og så kom kulden i de
store øinene når hun så på far, så tidlig ’grå, han,
med den dype furen mellem brynene. Så kom de
bitre ordene. Far tidde. En eneste gang svarte han
da vi var til stede. — Det vesle, pene hodet ditt er
32
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
