Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dyrebart for hver menneske som tenker — om
selve tankens utspring og opkomme.
Jeg hadde tapt.
Men et sted sitter der én i et dypere mørke
enn vårt, Just. Han kan ikke se maskinene dine
lenger, kan ikke se resultatene av alle opfinnelsene,
alle de sindrige eksperimentene som har gjort
jorden til et helvete for ham og for oss. Men der
finnes en verden som ikke krever øinenes lys —
fra sinn til sinn ranker den skuddene sine, rosene,
synene, billedene. Jeg vet den er hos ham nå —
barneårenes eventyr, ungdomstidens drømmer. Ver-
sene hendene hans ikke mer kan skrive, synger
ennå rytmen sin for ham, dikt og fabel når ham
på en fremmed røst, gir lindring, den eneste lindring
i ulykkens dyp . . . .
Ja, vi hadde kjempet mot hverandre for første
sangs —
Gled vi fra hverandre? Nei, vi søkte hverandre
over brådypet — inderligere enn før. Vi hadde
sett ned der hvor sinnene våre stod på hver side
av det uoverstigelige. Angsten för å miste hver-
andre drev oss sammen — ennå var vi unge, ennå
hadde legemene våre kraft til å glemme, dekke
over og slette ut.
Jeg vet Just også minnes denne tiden som vår
lykkeligste.
71
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
