Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi var kommet noen skritt inn i den, på vei mot
portierskranken, da en mann reiste sig fra en av
de store stolene ved veggen og kom imot oss. Gabi
bråstanset. Jeg kjente ham ikke igjen med det
samme. Han var blitt tynnere, enda høiere enn jeg
mintes ham, nesten hvit i det bølgete, tilbakestrøkne
håret. — Han så ikke på mig, han så bare på henne,
som stod målløs, bukket og sa: Go’aften, mitt navn
er Uno Meyer. — Hun løftet den ene hånden, en liten
lett rørsle, redd. — Er du — her? — Her har vært
et møte, svarte han. — Har du vært på møtet vårt?
— Meåd din tillatelse — ja, så han. Røsten hans var
dempet, streif av skøi. — Ikke med min tillatelse,
det vet du, svarte hun skjelv og fort. Og hun så
vekk, stod enda et sekund urørlig, opdaget mig og
sa: Dette er min søster, fru Helle. Vi går opp på
værelset mitt.
Han drøide litt, en uro flakket gjennem de store,
gylne øinene.
Beate blir med oss op, jeg skal være hos henne
i natt, sa Gabi. —
Vi stod tett inntil hverandre i den trange heisen.
Jeg hvisket inn i skinnkysen hennes: Det er best
jeg går hjem, Gabi. — Høit svarte hun: Nei, jeg
vil du skal bli her, Bett. —
Inne på det lille, firkantede rummet tok hun av
sig yttertøiet. Ingen av oss så noe de første minut-
tene. — Hotellet var nytt, alt i værelset var blankt
og uerfarent. Det luktet lakk og teppe, og svakt fiol
88
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
