Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
get inn av guttene og Gry. Alle sammen 1o i det
øieblikket jeg åpnet døren. Og plutselig blev det
godt og stilt inne i mig, uroen sank sammen, barna
var her, barna vilde greie det.
Han hilste på mig, en skygge av noe brydd
dunklet til blikket, øinene sa: Dette er ansiktet mitt,
glem det du så i går. Gabis ansikt også var rolig,
litt trett, men rolig, som hadde en hånd strøket
det og slettet ut lidenskap og skjelv. —
Vi satte oss til bords straks Just var kommet
ned, og det blev et barneselskap rundt bordet vårt
— Uno var en trollmann; hadde fått guttene og
Gry til å synes de hadde kjent ham bestandig. De
spurte og han svarte, ikke nedover til dem fra sin
høide, på voksne folks vis, nei, tenksomt, enkelt,
på samme plan som dem. Det var det som gav
dem tryggheten. Og Just, som hadde lært barna
å tie når vi hadde gjester, minnet dem ikke om
påbudet; det var velkomment for ham, som for
Gabi og mig, at de fire andre førte ordet. — Han
kunde så mange historier, Gabis venn. De moret
oss alle; om rare hunder; om en gris, som alltid
sprang i ring om sig selv — «akkurat som men-
neskene». Om sine egne guttedager, fortalte han.
Barnas øine hang fortrollet ved det bleke ansiktet,
ved munnen, som kunde ape efter både dyr og
mennesker.
— Dere glemmer å spise, saå Just. Han var litt
stivere enn vanlig i rørslene, satt på sitt rakeste.
106
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
