Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lig alene på bena sine, så liten hun er. — Liten
eller ikke, så er hun min hustru, sa Just.
Jeg la hånden på armen hans og sa: Vi skal
snakke om det siden. Det var et fint møte. —
Sikkert, når så fine folk var der, svarte han
heftig. —
Otto reddet oss, han spurte Uno om han vilde
være med ham op og se på kikkerten hans når vi
hadde spist? Og jeg forklarte at Otto prøvde å lage
en kikkert, og Gry forklarte litt skadefro at den
skulde bli til å se på stjernene med. — Da må den
ha sterke linser, sa Uno, og Otto innrømmet det;
men de var så jævli dyre. — Uno mente han
kanskje kunde skaffe ham noen, billig. Han
kjente en fyr som drev med slikt. Otto så på ham,
overveldet, litt tvilende, syntes vel det måtte finnes
grenser for denne mannen også. —
Men Uno Meyer sendte gutten vår disse dyrebare
glassene den våren; var med på å skaffe Otto gle-
den; kanskje den største og reneste livet gav ham;
og jeg takker ham for det, nå som den gangen. —
Just hadde opgjør med Gabrielle og mig mens
Uno var ovenpå hos barna og studerte kikkert-
konstruksjon. —
Det gikk så underlig forbi mig; som det går
forbi nå, det hendte liksom ikke — noe annet
hadde hendt; uroen i mig vilde ikke lenger kjennes
ved dette, den hadde dypere rot og årsak. Og den
skulde vokse og aldri forlate mig mer . .
109
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
