Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
arrest og forhør. Men han var skyldig; han var
en forbryter for Vårherre, som Just sa det. Og
Justs tillit til ham kom ikke tilbake til ham før —
før han hadde gjort dåden.
Da han stod inne på rummet sitt den efter-
middagen og tilstod foran oss . . . Øinene hans
da jeg saåa jeg hadde funnet hanskene og gitt dem
til hans far. Hvorfor gjorde du det, mor, hvorfor
gjorde du det? spurte det fortvilte blikket. — Jeg
kunde fortalt ham om kampen jeg hadde, før jeg
fikk kraft til å gå til Just med det jeg hadde funnet.
Han vilde ikke forstått den. Langt tilbake og langt
inne lå det løftet jeg engang hadde gitt mig selv:
aldri å stille mig mellem barna og Just, ikke å
forholde ham hvad jeg visste om dem. Betingelsen
for det vi hadde å bygge på av grunnvoll, vi to.
Hans hadde ikke vært med på ugjerningen, men
han hadde vært med på å planlegge den, han hadde
vært «sammensvoren», han hadde kjøpt ansikts-
maske og gummihansker. — Just spurte om han
trengte å røve gamle kvinner for å skaffe sig pen-
ger? Da tendte hele gutten i indignasjon, rettet
sig op, flammet. Trodde vi det var av tarvelig be-
gjær de hadde gjort overfallet? Hadde de kanskje
tømt vesken? Hadde de tatt noe med sig? De hadde
gjort det for sportens skyld. De vilde prøve sig,
de hadde sett slikt på film hundre ganger, det
skulde mot til, og behendighet — det var temmelig
lyst i parken, pampen var der også. — Just spurte
120
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
