Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
jubileum. Jeg er atten som dig, svarte han, men
det er Evi. Han vil ektevie henne, tror han.
Akkurat som om slikt forsiggår.
Jeg sa at det hender. Jeg fortalte gutten at det
hadde hendt med hans egen far. Og minnet om
Just fra den gangen kom over mig, og jeg så at
Otto slektet på ham. Det var Justs styrke i følel-
sen han hadde. — Hans sa at det var den tiden;
la milevidden mellem oss gamle og sig. Jentene
var vel ikke så bråvakre heller da, grundet han.
Når du tenker på at hele kloden er full av dem,
mor, og at jeg ennå bare har sett en ti-tolv stykker
av vinnerklassen — nei, gifte mig! Og hvad Evi
angår, sa han og så blått på mig, så står hun sig
på Otto, det er klart. Jeg er vel ikke idiot. Hun
som får Otto, trenger ikke be flere bønner.
Han var fin da, gutten vår! «Trakk sig», gjorde
plass for broren med et ydmykt sinn. —
Om Evi var god nok for Otto? Om hun hadde
kjærlighet nok til ham — om det vilde vare? Jeg
tenkte ikke på det. Hun kom til oss oftere og
oftere, satt hos oss om kvelden, fulgte med på
søndagsturene våre, spilte på flygelet og sang de
små folkevisene for oss med den rene røsten sin. —
ÖOtto skinte på henne og hun blomstret. Det var
alt jeg visste. Det var nok. Vi hadde våren hos
oss midtvinters.
Just likte ikke dette forholdet i førstningen.
Var redd det skulde skiple gutten, sinke arbeids-
131
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
