Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
* i det ryddede rummet, forlatt av alle vinklene og
linjalene, av papir og opslåtte bøker. — Hvor hadde
Hans vært, hvor hadde han funnet ham? Otto stod
foran mig, tok mål av mig med det mørke, prøvende
blikket; tidde. Jeg bad ham om å si det, jeg bad
ham om ikke å skjule noe for mig, la mig ikke
gå her å grue og gjette når dere er borte, bad jeg.
Da knakk Otto fremover, skuldrene hans tok på
å rykke — han /o, han stod og lo uten lyd. Jeg
grep ham i armen, trodde han var syk, var fra sig.
Da sa han ned mot mig, med en røst mild av
munterhet: Ja, jeg skal fortelle dig det, kom og
sett dig på benken min. —
Det eksisterte noen hus i byen hvor glade damer
holdt til — visste jeg det? — Jeg nikket. — Da han
ikke så Hans på veien og ikke i gaten, hadde han
gått dit. Først til ett, forgjeves. Men i det neste
fant han ham. Slapp inn til ham da han hadde
truet nok og betalt nok. — Og der, — på nytt
glitrer de brune øinene hans lystig til — der 1å
Urian i en diger seng, i armene på et halvgammelt
kvinnfolk — der lå han og snorket, mor, så sorgløs
i trynet som en baby. Kom så ler vi litt, mor!
Nei, jeg kunde ikke le. Jeg har kjempet det ut
av mig siden og lagt det bort. Men der og da var
det bare en vill smerte, en legemlig, noe av mig
selv som blev slitt løs og kastet i sølen.
Jeg vet det, vet det med forstanden, at det var
ingen skjendsel — en liten ting var det, en flukt.
162
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
