Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
de «arbeidet» på plassen sin, jævli, naturligvis,
men nå var de da hjemme. Ikke tenke på det,
det var det likeste. — Gry fulgte dem tilbake til
byen igjen. —
Vi talte om det, Just og jeg. Grete tenker mer
på krigen enn hun vil være ved, sa vi. Hun har
da vondt av soldatene ..... Og somme tider fikk
hun en dyp glød i øinene, et drag av pine om de
korte lebene, som nesten skremte oss. Hun også
visste mer enn hun sa. —
Første gang Hans stormet inn i huset —. Første
gang Ottos røst ropte mor nede i gangen —.
Måtte prøve å glemme det, lenge; måtte lukke
igjen for det; måneder før jeg kunde bære det
minnet i’smnet . ....
Men legemet glemmer ikke. Kroppen sørger;,
minnes, krever; det er i den smerten raser den
første ville tiden; den lystrer ikke noe bud. Hen-
dene vil på nytt røre ved, munnen vil møte den
skrubbete huden, øiet vil se, øret vil høre stem-
mene — dag og natt, netter og dager — —. Til
kreftene er forbi og har forblødd, til kulden tar
nervene, tar hjertet.
De flyttet mig fra cellen til hospitalet. Jeg var
ikke syk, men jeg måtte dø den første døden, sans-
ningens. Kroppen min var slitt fra dem; organ
for organ måtte bli stumt, alt det som har vært
deres.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
