Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vårt — vi bare steller litt med et eller annet så
lenge, til mannen kommer og vil ha oss. Så setter
vi oss ned og gir op og puster ut, endelig kan vi
slippe å tenke mer på hvad vi egentlig duger til
og kan utrette. For jeg regner ikke med den ene
prosenten som fortsetter — om det er én da! — alle
de andre synes de har det makeligere som de har
det, de trives i dumheten sin, det koster krefter og
motgang og trass å riste den av sig. Og kanskje
ser vi på med litt skadefryd at styret til mennene
faller så elendig ut, kanskje tenker vi, som alle
passive tilskuere, at vi skulde gjort det bedre. For
de kloke mennene, mor, med den lange utdannelsen
sin, med all fagutdannelsen, ham er det de til slutt
går i tjeneste hos, de også. Hos dumheten. Hvor
ender de med hele livsverket sitt, og med alle de
andre generasjonenes livsverk? 1I krigen, i den
totale ødeleggelsen av alt de har skapt. Når vi vet
at alle milliardene som nå går til å ruinere hele
verden, kunde gi bortimot sorgløshet og blomstring
til hele verden — så finnes det vel ingen større
dumhet enn krigen! Den er monumentet på men-
nenes mangel på klokskap og på fremsyn, for den
er sluttstenen på politikken de har ført. Og enda
vet vi, alle sammen, vet det, at når vi lager én moral
for individene og en annen for nasjonene, så lekker
resultatet av arbeidet vårt ut av den sprekken. Har
ikke tillit til de åndelige kreftene våre, gjør som
villmennene i urtiden og griper våpnene for å
202
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
