Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vandringen i natten — — —
Foran oss på stien gikk Just. Det høire hånd-
leddet mitt var lenket til Ottos venstre. Bak oss
hadde vi de andre med lykten. Det hvite lyset fra
blendlyktene lå over benene hans, over de høie
gummistøvlene. Somme tider flyttet det sig opover
ryggen, den krokete ryggen. En gammel mann
som lutet under byrden .....
Det var veien vi kjente — det var veien vi aldri
før hadde gått, den siste veien vår, veien ned.
Som barn gikk vi den nå også, ikke redde, for vi
var lenket til hverandre. Jeg snublet og han holdt
mig opp, han rykket til side for et tre, jeg rykket
til side. Engang hørte vi duren av et fly. Da
slukket de lykten, mørket lukket sig tett omkring
oss, vi stod gjemt i det, stod tett sammen. Vi
snakket ikke til hverandre, de hadde forbudt oss
det, men hodet mitt hvilte mot guttens hjerte, og
hjerteslagene hans strømmet over i mig, tydeligere
enn ord, rolige og sterke. Minuttenes evighet var
hos mig.
Videre igjen nedover. Just alene foran oss. Jeg
vilde rørt ham med den fri hånden min; jeg vilde
bedt dem om en lenke til, lenken som kunde bundet
ham til Otto og til mig, nå og alltid — han, den
ensomme. Her hadde han ledet dem frem gjen-
nem mørket for noen timer siden, å, rak i ryggen
da, rank av vilje, av forsett, i lovens navn. Korset
bar han, men han bar det —
224
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
