- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
123

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.





Ut, vil jeg ut! 123

på ham mens han stod og snakket. Balchen avbrøt ikke
et øieblikk setningen, men da han var ferdig med det
han skulde si, vendte han sig til lægen og spurte:

— Er det Dem som står her og skyter?

— Ja, men har De ikke nerver De da, mann?

— Nei, hvad skal jeg med det, lød svaret.

Mens Balchen gikk på flyveskolen, spurte en flyver
Balchens sjef om han ikke trodde Balchen kunde bli
en dyktig flyver.

— Han blir det ikke, lød svaret, — han er det.

Balchens interesse for flyvning blev vakt i en tidlig
alder gjennem hans slektning flyveren Leif Dietrich:
son. Når det gjaldt flyvemaskiner, kunde og visste
Bachen alt — han var like dyktig som mekaniker
og flyver. Det store ved Balchen er at han aldri har
følt sig for liten til å utføre tilsynelatende små og ube:
tydelige ting. Takket være denne utmerkede egenskap,
sin fingernemhet, sin overlegne sikkerhet som flyver
er han nådd så langt frem som han er idag. Ingen lei:
lighet lot Balchen gå fra sig når det gjaldt å herde sin
kropp. Hver gang han hadde vært på ski nede i Hor:z
ten la han hjemveien om et vand hvor han tok sig en
dukkert i en eller annen råk. Undersetsig, bredskuldret
og skarpskåren er han i kroppen, og blikket eier en
fasthet som forteller at han er alle situasjoners herre
og mester. I 1925 var han på nippet til å komme med
på Amundsens polarflyvning, men til hans store sorg
blev det intet av den gang. Året efter blev han hyret
som hjelpemannskap under «Norge»:ekspedisjonen.
Byrd lå også oppe i Ny-AÅlesund det år, og her traff
han polarflyveren som han senere skulde følge så tro:
fast gjennem mange år og eventyrlige ferder. Bernt
syntes aldri å få nok å henge hendene i, han greide alt
og gjorde alting vel. Han var ikke videre stiv i engelsk
den gang Byrd traff ham i Ny-Alesund.


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:48:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free