- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
126

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



126 En del norske flyverprofiler

fant sig akter ved reservetankene. De nervepirrende
sekunder var over — flyverne var oppe, Bernt Balchen
skrek av glede, forteller Byrd i sin bok «Skywards».
Over Newfoundland var tåken så tett at man ingenting
kunde se, bensin hadde det gått med mer av enn be:
regnet, isdannelse kunde på et kvarter tvinge flyet ned
på steder hvor man ikke kunde beregne noen landing.
Byrd og Noville skrev lapper til hverandre: — Skulde
man vende? Skulde man fortsette? Det blev å fort:
sette i tett nattmørke. Bitende koldt var det. Om:
kring 500 kilometer fløi de fire uten å se land eller hav
— de fløi i blinde. I 3200 meters høide «pratet» flyr
verne med damperne under tåken, tversgjennem det
ugjennemtrengelige natmørket. Den annen dags efter:
middag slapp man ut av tåken og så av og til sjøen, så
man kunde orientere sig litt. Det strømmet inn av
radiosignaler — hele Europa vilde snakke med flyverne.

I nitten timer hadde flyverne fløiet over og i tåke:
beltet. Balchen og Acosta avløste hverandre ved rattet
med tre-fire timers mellemrum. Balchen skulde
egent:lig assistere Acosta med å krabbe ut på vingene og
greie med motorene, hvis det blev nødvendig, men de
opførte sig pent alle tre hele veien. Alle fire flyvere
hadde sitt å passe: Byrd navigerte og førte loggboken,
Acosta og Balchen styrte og Noville passet sin tråd:
løse som hadde mer enn nok å bestille under de usikre
forhold «America» fløi under. Efter de nitten timers
flukt gjennem tåke og annen elendighet nådde flyverne
Brest — nå var de så godt som fremme. Så godt som
ja. Solen holdt på gå ned. Enda var ikke vanskelig:
hetene overvunnet. Paris var målet, men kompasset
hadde snytt flyverne og ført dem i en stor cirkel til
venstre. Paris hadde trådløst meldt om tåke og tette
regnbyger — flyverne trodde de var over Paris, men
kunde ingenting se — bare lysene på de instrumenter


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:48:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free