- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
152

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



152 De som falt for flyvningens sak

med alle avisene til Stavangers gode borgere. Vi kastet
en pakke overbord.

— Nå skal du tilpers, sier flyveren. Han presser sin
vingede hest hvad han formår — og op bærer det. Men
den litt slitte ganger var ikke riktig i sitt ess. Selv
under den kyndige mekanikers velsignende hender var
den ikke gått klar av barnesykdommene sine. Den
harket og ned bar det mot sjøen. Omdal surret noen
løse deler eller hvad det måtte være med noe tråd han
hadde i lommen. Så av gårde igjen. Ned ved Tønsberg
— aeroplanfabrikken sov, ingen til stede.

— Vi får nok øreie oss selv her, sier Omdal.

Han lappet den verste feilen og så videre. Intet
kunde stoppe ham. Man skulde tro at denne Askelad
kunde flyve på en spaserstokk. Ned mot Larvik fikk
vi tåke. I et lite hull i «grøten» så vi et glimt av Larvik.
Ned på havnen. ’

— Nei, dette gir ikke brød, sier Omdal, da vi hadde
ligget der fem minutter, og vi skal til Stavanger idag.
Vi fikk se å komme sørover. Rett op og rett sør — ut
av tåkehavet, hindringen, og inn i det vidunderligste
solskinn av verden. En varmende sol brente i ryggen.
En følte sig lett som fuglen og glad som den. Et bredt
smil gikk over Omdals guttefjes. Fryd over å være til,
en stille glede over å være flyver som kunde ride sin
hest.

Stiftsstaden Kristianssand i sikte med flyvebåtstar
sjonen! Og vel var det, for der var det noe krangel
med motoren igjen. Vi måtte fort ned — med lynets
fart nærmest. Vi befant oss over land, men ved en
rask manøvre styrte Omdal flyet like ned i
sjøkanten, over skorstener som røk fredelis som om intet
hendte. Et par smørogbrød og en halv pils til de to
passasjerer. Om ikke Omdal vilde ha mat og pils.


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:48:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0170.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free