- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
197

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



Langt nord i polarrisen 197

mai. Til alt hell fantes det akkurat på dette sted en råk
stor nok til å gå ned i. Ellers på veien hadde isen vært
tett med enkelte mindre råker — ugjestmild og livsens
farlig for de store flyvebåter. I ti minutter cirklet
Riiser-Larsen rundt. Det var omtrent som å lande i
Grand Canyon med alle dets fjelltopper og tinder, sa
Ellsworth senere efter tilbakekomsten.

Hvor langt var flyverne kommet? Observasjoner
blev tatt som viste 87 grader og 44 minutter nord og 10
grader og 20 minutter vest. I en råk lenger borte
landet Dietrichson og de andre med «N 24». De løse
naglene i bunnen? Flyverne gjorde forsøk på å få «N 24»
inn på et 200 meter langt flak. Men om morgenen den
26. mai signaliserte Amundsen til dem at de måtte opgi
flyvebåten for å komme over til «N 25» og hjelpe til
der. Det var nok å gjøre med en flyvebåt for de seks
mann skulde man greie å komme ut av skruestikken.
Den tredje dagen forsøkte besetningen på «N 24» å
komme over til de andre. De pakket alt de burde ta
med sig — men da de hadde gått noen hundre meter
var de så medtatt efter tre døgn uten søvn, tre døgn
i uvisshet at de måtte gå tilbake. Næste gang kom de
syv:åtte kilometer frem efter syv timers slit og slep —
eller omtrent likeså lang tid som man brukte for å
fly til 87 grader og 44 minutter noen døgn før.

Under opholdet ved «N 24» blev Dietrichson
plutselig sneblind en dag, han tok sig til øinene og ropte:

— Det er no galt med øinene mine.

Han fikk bandasjer på og blev puttet inn i teltet av
de to andre.

Flyvebåten måtte reddes. En motor blev kjørt og
man fikk den noenlunde op på flaket, den var sikker
på ikke å synke, men klemt i filler kunde den bli hvis
isen satte sammen, og det hadde isen ikke sendt noe
brev på at den ikke vilde gjøre. I løpet av de fem døgn

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:48:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0219.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free