- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
200

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

200 Våre polarflyveferder i nord og syd

med å knuse flyvebåten — i siste øieblikk fikk de
seks mann reddet den. Jo, det lysnet. Men enda stod
meget tilbake før de kunde føle sig sikre. For å komme
til det store flak måtte man gjennem en storsis som
stod midt i kursen, ja, så gravet og hakket man sig
gjennem, men med den ringe «kost» man levet på tok
det ikke så lite på kreftene. Det blåste sønnenvind
som det hadde gjort hver dag siden landingen og fly:
verne vilde forsøke å komme op på vinden, men før
startplassen var oparbeidet var vinden stilnet av.
Sneen var blitt bløt. Sommeren stod for døren og lys:
ningen fra dagene før syntes å forsvinne helt. Sneen
måtte fjernes fra startbanen, plassen måtte være elve
meter bred og fire hundre meter lang. Sneen blev tram:
pet flat med benene — 100 meter blev planert pr. dag
på denne måte.

Natten til den 15. juni — dagen for den endelige av:
gjørelse av folkenes skjebne, blåste vinden fra nord for
annen gang siden de landet her oppe i isørkenen. Det
var så vidt kuldegrader, sneen litt hård, det kunde bli
start. Alt som på nogen rimelig måte kunde efterlates
blev lempet overbord — ja, selv det som man også
kunde trenge, måtte vandre ned på isen:
seilduksbåtene, riflene, pemmikan, kjeks og en masse annet nyt:
tig «inventar». Så fikk man friste lykken, som den hele
tid syntes å være så fjernt borte.

Amundsen satt ved siden av Riiser-Larsen på fører:
plassen. Ellsworth var bak i halen — Feucht også.
Omdal passet motorene og bensinforbruket. Dietrich:
son kastet ned ett og annet for å se kursen. Tåken
hang lav så man måtte fly like over istoppene. I en
mesterlig start hadde Riiser-Larsen tatt flyvebåten op
fra det uhyggelige opholdssted nede i ismarken, i et
lykkelig øieblikk var de oppe alle seks. Det var ikke
til å tro. De svevet 10 meter oppe. Tåken holdt dem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:48:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0222.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free