- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
220

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.





220 Våre polarflyveferder i nord og syd

«Norvegia». Under fluktene så flyverne inn over Syd:
pollandet i en distanse av 100—200 kilometer. Men
så forsvant landet komplett i det fjerne. Under en
av fluktene opdaget de at en isbarriere, som Biscoe
fant i 1831, siden var fullstendig forsvunnet. Kartet
får nu her et ganske annet utseende enn tidligere.

Efter opdagelsen av ny-landet blev julen feiret med
risgrøt på ekte norsk maner pluss en pølsesnabb og
litt annet snadder, med musikk fra en grammofon
flyverne hadde fått av miss Boyd. Julekvelden herjet
stormen som besatt — det hylte i riggen og flyene, men
mennene innenfor «Norvegia»s lune vegger satt godt og
trygt benket ved julebordet — de bare hørte og så
stormen, men ellers merket de den ikke. Julehyggen
og julegleden rådet i det lille norske samfund under
Sydpolskalotten.

Den 250:tonns lille ishavsskute hadde mangen en
hård tørn i isen. I midten av januar så det riktig stygt
ut. Ekspedisjonen lå inne i isen, man hadde en masse
kull på dekk og flyene stod der også. Hele havet pres:
set på, isen var så tett at en kunde gå på bare sørpen.
Det så mer enn stygt ut. Her gjaldt det livet for de
18 mann ombord — en liten skute, lite hensiktsmessig
for en overvintring med de små bekvemmeligheter —
ombord var det faktisk ikke plass til fler enn 12—14
mann til vanlig. Alle mann var i virksomhet en hel
dag gjennem, kullene på dekk blev langet i baksene —
endelig fikk man snudd skuten. Men enda var ikke all
fare over for denne gang. Et kolossalt isfjell kom
seilende inne i isen like mot skuten — disse isfjellene går
som isbrytere med en fart av 10 kvartmil i ett-«målet.
Karene hadde kurs like på isfjellet, skulde de undgå
sin skjebne — man snakket allerede om å forlate ski:
bet, men efter en natts spenning var man kloss inn på


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:48:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0244.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free