Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den første dag i Ukraine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30
I forhold til hvad delt trenges i dette veldige landet er det ba
re en begynnelse. Heller ikke her har man funnet løsningen
på det ibeste veidekket. Mest er det asfalt, men rett som det
er kommer vi inn på et prøvestykke, istensatt med lang smal
sten på høikant. Så kjører vi et minutt over det to kilometer
lange ibetongprøvestykket, og hopper over på nogeJt som jeg
ikke vet ihvad er. Og det har kanskje også liten betydning å
vite det, for sjåføren roper at det er dårlig, det er allerede
forkastet.
En slik autostrade ’består egentlig av tre veier. En bil
vei i midten og en kjørevei på hver side. For en nordmann er
det nokså fantastisk å suse bortover en vei hvor det ikke
finnes sving eller krumndng på den rette, sorte linje mil ef
ter mil. Vi gripes av selve gleden ved tempoet, jaget, den
utemmede fart. Ennu har menneskeheten ikke funnet noe
som kan gi større følelse av fart enn bilen. Vi er ikke oppe
i mere enn 120 km. i timen, men det føles ti ganger hurtigere
enn om vi var i en flyvemaskin med den dobbelte fart. Bilen
holder sig til jorden, hvor vi kan fornemme farten med øiet.
Hekken av popler på siden av veien regulerer vår fartsfor
nemmelse. Når de gir inntrykk av en grønnblå tåke, da vet
vi at speedometeret står og skjelver over de 100 kilometer.
Fra luften vilde vi bare sett en lang og langsom kjede av en
keltvis grønne trer.
Glemt er Kiev og alt det fornuftige vi burde gjøre denne
første eftermiddag av våre arbeidsmåneder i Ukraine. Vi
har ibilt en time og er ganske sikkert otte om ikke ti mil
vekk fra Kiev da Mikitenko ber om å få bytte plass med sjå
føren. Mikitenko eier nemlig seiv en bil og vil benytte an
ledningen til å trene. Han forteller oss hvordan det henger
sammen med denne bilen. Han har ikke kjøpt den, men hans
siste roman heter «Morgen» og handler om de nye sosialis
tiske mennesker. Arfoeiderne på en fabrikk blev så begei
stret for romanen at de besluttet å forære forfatteren en bil.
Han vil få den i nøst, og nu holder han på og lærer sig op til
sin nye verdighet. Så suser vi videre bortover autostraden,
mens forfatteren av «Morgen» øver sig ikraftig ved rattet.
Han er allerede så flink at vi slipper fra det med livet, men
vi slipper ikke fra det med bensin nok . Den virkelige sjå
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
