- Project Runeberg -  Ukraine : på opdagerferd i den tredjestørste sovjetrepublikk : seks måneders reiser 1935 /
34

(1936) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den lille Nina og den store, gamle dikteren

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

34
Den lille Nina og den store,
gamle dikteren.
Man har ikke regnet russerne til de mest presise folke
slag. Tvertimot fortelles der gjerne en og annen lystig histo
rie om hvordan russerne utsetter tingene som skal gjøres til
«Savtra», til imorgen. Der skal være et mote idag og når du
kommer til fastsatt tid, svarer man dig at møtet er utsatt til
«Savtra». Du vil ha et svar fra et kontor idag og vedkommen
de ber dig komme igjen «Savtra». Noen som har besøkt
Sovjetunionen er blitt sinte over dette og tror at det betyr
en medfødt forakt for å være presise. Men de som ’blir sinte
bærer skylden seiv. De lider av den feil som i bibelen skulde
ha hett: Du ser loppa på din nabo, men ikke lusa på dig seiv.
Dette med splinten og bjelken er jo ikke forståelig folketale.
Denne russiske upresishet er ikke noen spesielt russisk fore
teelse, det er den rikdom på god tid, som hører til i alle de
gamle bondesamfund. Og da Sovjetunionen også i mange år
efter revolusjonen var arvelig belastet fra det tilbakeliggende
bondesamfund, stod russerne nesten likeså uforstående over
for det vesteuropeiske mas om å henge i klokkeslettet, som
våre egne .besteforeldre stod himmelfaldne på den nye jern
banestasjonen, hvor de fikk høre at toget var gått. Våre
besteforeldre hadde hørt gjeti at der ’skulde gå et tog ved
totiden om middagen, og klokken kunde vel ikke være stort
mer enn omkring to, da de hadde begynt å rusle på sig hjem
me på gården for å komme avsted den mils vei det var til
stasjonen. Og klokken var ikke blitt inere enn henimot fem,
da de kom linn ipå stasjonen og fikk høre at toget allerede
var kjørt. Det var makelaust til brennhast >au. Enkelte bøn
der blev så forarget over dette nymotens jernbanestell at de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:00:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ukraine/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free