Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den lille Nina og den store, gamle dikteren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
37
ut i aften og på en eller annen merkelig måte bidra til at hun
får kjøpt den nye kjolen, som hun så høilig trenger
Nei, på et stort Vesteuropeisk hotell vilde problemene
ikke ha vært særlig kompliserte for kioskpiken. Hennes ho
tellvestibyle er der et sentrum for overklassen. Den fattige
unge piken vil være opdradd til å betrakte vrimlen av hotell
gjester som gevinstlodder i livets lotteri. Hvis hun vil spille
med, må hun velge mellem to slags taktikk for sin innsats:
Enten spare sin dyd for å sette den inn på det sjeldne, men
store lodd, det rike giftemål. Eller høkre den ut på mindre,
men sikrere gevinster som falt i hennes vei. Ett er ialfall
sikkert, hun drømmer ikke om unge, arbeidsløse Adolf hjem
me i gata. Det er en såkaldt fornuftig pike. Hun setter ikke
noe inn på et utbrukt lodd fra forrige trekning
Men her i Sovjetunionen?
Og da spørsmålet først hadde reist sig i min hjerne,
måtte det besvares. Det var ikke så liketil å klassifisere denne
piken her. Ikke lebestift, pene, naturlige øienbryn, og ikke
griséblod på fingerneglene (man treffer slike ting i Sovjet
også. Det er ikke alt griseri man har fått rukket å avskaffe
ennu). Hun var altså ikke dum, men hadde en ufordervet og
naturlig kultur. Hver gang en av gjestene kom bort til hen
nes kiosk for å handle, livnet hun op og solgte hvad hun
kunde. Men viste det sig å være en av disse nervøse reisende,
som tok op noen prospektkort fra disken, så på dem uten å
se dem og gikk sin vei igjen uten å kjøpe noe, da sluknet hun
litt i ansiktet som om det hadde vært hennes egen private
kiosk. Kanskje hadde hun presenter av salget?
Men hun syns ikke det er morsomt å handle. Det interes
sante ved posten hun har, er at hun treffer så mange men
nesker, forklarer hun mig.
— Amerikanske millionærer?
— Millionærer, blåser hun. Hvad skal man med dem?
Ja, det er selvfølgelig bra at de kjøper bort pengene sine her
hos oss, men
— Hvem er det da som er interessante? De fattige tu
rister?
— Jeg tenker ikke over enten de er fattige eller rike og
ofte kan våre egne reisende være Uke interessante som utlen
dingene. Men det er morsomt når en eller annen utenlandsk,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
