Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den lille Nina og den store, gamle dikteren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40
langt vekk før han iblav innfanget og bragt tilbake igjen.
Da ’han var femten år blev han tatt til kjøkkentjeneste
på godset. Og dia han hadde vært hjelpegutt for personalet
der et års tid, tok herskapet ham til sin tjener og han måtte
være med godseiarens på reiser.
På denne måten kom han først til Varsjau og Vilna og
senere til St. Petersburg, hvor godseieren bodde i flere år.
Og da godseieren var en økonomisk anlagt herremann, som
ikke lot sine folk henfalle til lediggangen® laster, måtte Taras
både være tjener og utføre alt husarbeide, og dessutan blev
han satt i malerlære hos en skiltmaler. Godseieren hadde
nemlig opdaget guttens anlegg for tegning. Det gikk slik
for sig: En aften var hans herre på ball og Taras hadde som
vanlig fått ordre til å sitte oppe og vente for å hjelpe herren
når han kom hjem. Nu begikk Taras den forbrytelsen at han
tendte lys og såtte sig til å tegne. Han blev så interessert i
sitt arbeide, at han ikke merket hvor hurtig tiden løp, før
han fikk noen drabelige ørefiker og blev skjeldt ut med det
russiske sprogs overhendige rikdom på gloser til denslags
bruk. Det var hans herre som var kommet hjem fra ballet.
Dagen efter blev han som livegen høitidelig dømt til pryl
og med verkande rygg blev han satt i malerlære, foråt han
kunde utvikle sine evner og tjene penger til sin herre. Men
skiltmaleriet var et mer mangfaldig handverk enn nu for ti
den og i malerlæren traff Taras derfor sammen med kunst-
nere i St. Petersburg. De mente at gutten hadde så used
vanlige anlegg at han burde på kunstakademiet. Hans herre
såtte sig ikke imot dette, tvert imot var han såpass forfen
gelig at han forstod hvilken glans det kastet over ham når
han var godseier med privat livegen kunstner. Men på
kunstakademiet fattet enkelte malere så stor interesse for
Sjevsjenko at de kjøpte ham fri. Efter dagens pengepris
vilde det bh noe slikt som hundre tusen kroner godseieren
fikk for å skrive ut det papir som erklærte at Taras Grigor
jevitsj ikke lenger var livegen.
Egentlig hadde Sjevsjenko nu gjort en fabelaktig kari
ere. Fra å være en barbent, fillete, foreldreløs, elendig, liv
egen, guttunge var han i en ung alder avansert til å bli en fri
kunstner. Fri riktignok i en usedvanlig betydning efter vår
bruk av ordet, men allikevel Han burde altså være umå
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
