Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Revolusjonen i Ukraine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
59
tiske land for mattilførsel og i Paris førte de flyktede rus
siske kontrarevolusjonære en energisk kamp for å hindre
Frithjof Nansens hjelpeaksjon til hungerkatastrøfens ofre.
Det ukrainske folk har gjennem disse bitre, blodige og
forferdelige lidelser, tilkjøpt sig de dyrebare erfaringar om
hv©m de kan stole på. Og vi må forsøke å gjenkalle billedet
av disse fire kampens og nødens år for å forstå den nesten
fanatiske kjærlighet, beundring og begeistring som befolknin
gen legger for dagen overfor sine gamle bolsjevikiske førere.
Men seiv om sovjetmakten blev trygt og sikkert foran
kret i folket og alle betydelige ytre og indre fiender feiet ut
av landet fortsatte den slagne fiende sin kamp også efter 1921.
Borgerkrigens efterdønninger holder sig i form av røverban
der helt frem til 1929. Det var mange årsaker til disse røver
bander. De første opstod allerede under fcrigen og var små
flokker desertører som holdt til i skogene og kløftene særlig i
skogsteppedistriktene. Revolusjonen i mars 1917 gjør deser
teringen fra hæren til en nesten lovlig foreteelse og skaffer
disse bander ny næring. Under borgerkrigen øket de både i
antall og styrke og sluttet ofte en meget løsaktig og svikefull
allianse med den ene eller annen av de kjempende parter ef
tersom de så sin fordel av det. Men der finnes også eksem
pler på at de gikk over til å bli regulære og disiplinerte trop
peavdelinger. Efter den siste store kamp mot polakkene var
det for det meste rester av Petljuras tropper som slo sig gjen
nem med almindelig røveri. De gjorde meget skade for gjen
opbygniingen av landet, og den siste bande blev som sagt ikke
knekket før 1929. Et annet, men betraktelig mere sympatisk
trekk ved borgerkrigen er partisanbevegelsen. Partisaner er
frivillige tropper, som oftest fattige bønder i umiddelbar vep
net ’kamp mot undertrykkere og kontrarevolusjonen. Den
russiske revolusjon har frembragt en lang rakke lysende ek
sempler på heltemot, offervilje og umiddelbar militær bega
velse.
Partisaner er altså den lokale bondebefolknings oprørs
grupper. De handlet til å begynne med ofte på eget initiativ,
men var direkte eller indirekte et resultat av bolsjevikenes
agitasjon. De skaffet sig våben på mangehånde mater og seiv
om de instinktivt var en underklasses oprørsbevegelse, mang
let de som oftest en iklar politisk forståelse. Og likesåvel som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
