Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vi besøker en av de store industrikjemper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
123
bygningen anlagt. Innenfor ligger selve fabrikken, omgitt av
treplantnlinger . Hele fabrikasjonen foregår på ett gulv, så in
gen av bygningene går i høiden.
Ford bar ikke inere moderne teknisk utstyrt fabrikk.
Alt som ’kan gjøres mßå maskiner, er avlastet den menneske
lige muskelkraft. AQlikevel er det 13 000 arbeidere her. Men
så lager de også traktorane helt fra støpningen av de første,
store firkantede stålblokkene til traktorene kommer fuldt fer
dige ut porten, nylakkert og farvestrålende. Bare nogen få
enkelte deler av maskinen, for eksempel tennpluggene, kom
mer fra andre fabrikker som har spesialisert sig på disse
tingene.
Vi begynner vår raske vandring langs produksjonsproses
sen i ismien, hvor ståSiblokkene gjøres hvitglødende i svære ov
ner og føres tdl mange forskjellige hammere og presser, som
kutter og banker og bearbeider og klemmer stålet tilrette d den
form maskindelen skal ha. Ikke alle maskindelene begynner
sin tilværelse i denne smieavdelingen. Det er deier som kom
mer fra et støperi vegg i vegg med smien.
Der har vi for eksempel en stor metaUdel som jeg i min
naivitet anslår til å være begynnelsen av <et badekar, men så
forklarer cman mig at det egentlig er bekkenpartiet i traktoren.
Det har et annet faglig navn, men jeg synes dette med bekken
passer så godt, det bettegner nettop bekkenpartiet i traktorens
skjelett, det er den del som bærer hele traktoren.
En liten kilometer fremover står en lang rekke maskiner
som arbeider med de forskjelliga maskindeler. Noen stanser
ut bitte små runninger og er ikke det spor merkverdige efter
vår uforstand på saken. Men et stykke borte må vi stoppe op
ved en heil serie automatdreiebtenker, eller kanskje det heter
fresemaskiner. Det er ikke altid så liketil å finne den riktige
norske oversettelse for de russiske navnene på de nye maski
nene. Det er automater som freser ut tennene i tanninjulene.
Noe av det mest fullkomne i den modterne teknikk, stør vår fø
rer. Arbeideren setter et almindelig stålhjul inn i maskinen,
innstiller det slik det skal være, setter maskinen ilgang og så
arbeider den av sig seiv inntil tannhjulet er fterdig. Skal tann
hjulet for eksempel ha femti tenner, har maskinen femti frese
stål som gmager sig inn, en tynn, tynn bete av gangen, og alle
stålene flytter sig millimeter for millimeter, mens to hialvtom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
