Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kollektivbruket Sigd og hammer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
149
flokk, ti tolv barn på rad opover? Val man <ia også betrakte
morens arbeide med disse barna som en privatsak?
— Nei, selvfølgelig ikke. Vi er ikke formalister. Kom
mer en koUektivf amilje di ekstraordinære forhold på en eller
annen måte hjelper kollektivet dem. I dette tilfelle vilde mo
ren få minst en arbeidsenhet pr. dag for arbeidet med barna.
Men husk nu på at i et slikt tilfele med de mange små barn
vil morens arbeide og strev bli betraktelig mindre enn arbea
derkonens i et kapitalistisk land. Vi har jo både barnekryb
ber, barnehaver og skoler hvor hun kan plasere barna.
— Mot betaling?
-— Det er helt avhengig av hvor stor inntekten er. Hvis
familjen hadde stakhanovinntekter måtte den nok betale i 1
barnehaven, men efter det gamUe inntefctsgjennemsnitt ikke.
Kollektivstyret er på syv medlemmer. De velges for
to år ad gangen på aJLmannamøite hvor alle kollektivets inn
byggere over 18 år er stemmeberettiget. Men et hvilket som
helst allmannamøte kan i toårsperioden skifte ut styremed
lemmer som ikke passer sin jobb eller viser sig uduelige. Valg
av styre er altså absolutt demokratisk. Men når styret er
valgt ’har det en stor myaidighet fordi det også har hele an
svaret. Det personlige ansvars prinsipp er gjennemført og det
nytter ikke for en kollektivformann å skyte ansvaret fra sig
ved å sd at ikollektivmedlemmene er dovne eller umulige å ha
med å gjøre. På en sHik undskyldning vil der uvegerlig bli
spurt: Hvad har du gjort for å få idem vekk fra dovenska
pen? Hvilken politikk har du ført for å forvandle dem fra
tilbakeliggendie dovne og interesseløse bønder til frie sosia
listiske kultiverte og interesserte arbeildere? Ned, det er
ikke små krav som stilles til en kollektivformann. Derfor
har også formannen lov til å utpeke sin viseformann eller
stedfortreder. Som regel er dette en agronom.
Koliekitivilsltene er delt op i arbeddsibrigader og disse
brigader har en såkalt arbeidsperiode på seks :år. Det hen
ger sammen med at der er seks års veksling i jordbruket og
all kollektivjorden er fordelt i seks deler så hver brigade har
ansvaret for sin sjettedel i disse seks år. Brigaden har sin
leder elller formann som opnevnes av styret.
Be store brigadéne er igjen delt op i grupper på ti og ti
arbeidere. I spissen for hver slik gruppe står en aktivist,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
