Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kollektivbruket Sigd og hammer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
155
se folk som har vært i butikken og hentet brød gå og bryte
små beter av det og spise på hjemveien. Utenlandske turister
forstår ikke dette. Av og til av ondskap, av og til av naivitet
tror de det er utslag av at folk sulter. Men det er et ut
slag av et bondefolks naturlige instinkter. Gjennem genera
sjoner har de hatt mangel på brød. Nu har de nok av det, nu
nyter de denne velstand. Bare den som vutrkelig har vært fat
tig vet hvad mat er.
De gamle formularer for tiggerne i Russland var også
dette: Daite khlleb! som riktig oversatt betyr: Gi mig mat.
Men det betod ikke at tiggeren akkurat vilde ha matstykkene
eller matbetane, han vilde aller helst ha pengene for å kunne
velge den mat i fast eller flytende form han vitae ha. Bare
de hjemlose ungene tigget direkte om penger. En lang og
sørgelig erfaring hadde ilært dem at de måtte konkretisere sitt
tiggeri. Brukte de den gamle formel om khlefb så fikk de vir
kelig brød og det blev dem litt for trivielt i lengden. Nå, men
dette tilhører en fjern fortid, i fjor og i forfjor kunne man se
de siste sjeldne eksemplarer av arten. Vii skulde bare slå
fast at for hele bondebefolkningen var kornet en grunnleg
gende verdimåler, det hadde nesten kontantverdi. Tyveri av
korn var derfor ikke utslag av sult. Det var for en alt over
veiende del kulakkene, de mellemstore og store bønder som
stjal korn fra kollektavbrukene. Det var en politisk handling
ut fra deres kapitalistiske eiendomsinstinkter.
Når kornet er i hus kommer turen till den øvrdige avling
og man ibegynner å forberede årsopgjøret. De samlede «inn
tekter» må bringes på det rene og så begynner fordelingen av
dem efter bestemte regler. Det er skjedd noen få endringer i
disse regler siden min bok av 1933 og jeg gjennemgår derfor
hele denne fordelingsprosesisen på ny.
Først og fremst skal staten ha en visis del av kornet som
den betaler efter en fastsatt priis. Staten sikrer på denne må
ten behovet for korn til hele den del av landets befolkning
som ikke seiv kan dekke sitt behov. I praksis vil det si at
kornet går til hyene.
Neste utgiftspost er det såkalte utsedsfonn. iDet er så
kornet som legges tilside og som må være så rikelig at det
for det første kan dekke en eventuell økndtng av det tilsådde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
