Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marxistisk landskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
161
ii
rase sammen i naturkatastrofe!-. Skulde vi følge den oven
nevnte kritikers tankegang, — eller mange! på tankegang
måtte vd under en riktig stor og velrast fjellur sette «Kapi
talistisk landskap».
Men uttrykket «Marxistisk landskap» er i visse tilfeller
ikke noen dårlig eller uriktig betegnelse. Og fremforait skai
det vise sig at det neppe er lønnsamt å bruke det i ironisk
betydning.
Et marxistisk landskap må betegne et landskap som er
dominerande og avgjørende forandret gjennem menneskenes
flid, dyktiighet og intelligens for å skaffe midler til å få
naturens ibeste og sterkeste ’krefter til å arbeide for menne
skeheten. Eller for å si det kortere: Det er et landskap hvor
elektrisitetens forskjellige byggverk dominerer.
Elektrisiteten er marxismens spesielle venn. Mange vil
kanskje stusse over at vi slik anekterer den for oss seiv,
den er jo uten tvil «opfunnet» av ikke marxister. Men elektri
siteten bar noe med produktivkreftene å gjøre og der er
marxismen på pletten. Marx og Engels var derfor levende
interessert i elektrisitetens aitvikMnig og da Deprez fant
metoden for å overføre høispent elektrisk kraft over lange
strekninger blev det en livlig skriftvéksel mellem marxistene.
Det var de forskjellige elektriske vidundere som blev vist
frem på utstillingen i Miinchen i 1882 som fikk Marx og-
Engels til å forstå at her hadde proletariatet en ny og
mektig forbundsfelle i den sosialistiske utvikling. Et par små
notater viser klarsynet. Marx får ikke fatt i de nødvendige
oplysninger hurtig nok og maser på Engels:
«Hvad mener du om eksperimentene til Deprez på utstil
lingen i Miinchen? ©et er næsten et år siden at Longuet lovet
å skaffe mig Deprez’ arbeider (spesielt beviset for at elektri
sitet tillater transport av kraft over større avstande ved
hjelp av almindelig telegraftråd) ...»
For å spare mine lesere arbeide med åse efter i konversa
sjonsleksikonet skal jeg minne om at Longuet var svigersønn
til Marx og ’spillet en aktiv rolle i Pariserkommunen.
Og Engels er akke mindre interessert. Hans kriver til Marx
om denne nye opdagelse «som plutselig gjor det mulig å utnytte
hele den kolossale mengde vannkraft som hittil har ligge*
der uten å kunne brukes». Og i et brev til Bernstein sier han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
