Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marxistisk landskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176
både på kropp og neve. Og lalllikevel er iheller ikke dette alt.
Elektrisiteten bnukes isom drivkraft til det intense jordbruk.
Forsøksdirlvhusene Iblir for hver måned noen kilometer len
gere. Elektriske elementer vairaner nede i jorden. Lamper be
stråler plantene fra idrivhustakene. En stab vtidenskapsmenn.
kontrollerer ale forsøkene. Tekntikere, ingeniører, økonomer
er spesialister ved siden av jordbruksfolkene.
Hvis vi ser på dette bare som drivhus opvarmet med elek
trisitet og med spesielle lamper for å drive plantene frem og
så om vinteren, er det ikke noe nytt som foregår. Slike for
søksdrivhus har vi også i Norge og i et par andre land. For
skjellen er bare at idisse forsøkene i andre land er helt loka
le eksperilmenter og det faller lingen linn å komme med en plan
om å elektrifisere for eksempel hele Norges jordbruk. Eller
iallfaM det viiktrigste av delt. Men ti Sovjet er det ramme alvor.
Alle kollektivbruk her i Ukraine skal ha isine kilometer driv
hus drevet fra de 17 elektrisitetsverk langs Dnjepr. Marxis
men løftet den fattige blodslitende enkelte bonde med sått tre
ge okseforspann og usselige treplog frem til kollektivbruk og
traktor med dljemoitor. Enda et skritt vidare er elektrisk mo
tor. Så legges litt av jorden under glasstak hvor der ikke len
ger er noen vinter . . . Bonden skal driive sitt jordbruk ved å
snu på handtak og dirigere produktivkreftene — akkurat som
en annen lindustriarbeider. For den russiske bonde som for
bare ti år siden trampet bak sitt okseforspann høres dette ik
ke fanftastisk ut. I flokkor som en folkeskoteklasse på Folke
museet på Bygdøy kommer de fra hele Ukraine til Saporosje
og drar ut i forsøkskollektivene. De ser alt med sine egne
øine. At jordbærene står der modne i januar. Og de smaker
det med sine egne tunger. Riktignok bare et jordbær til hver
som en oplevelse. Enda. Men neste år? Om to år? Saken kom
mer op på allmannamøtet i kollektivet, når de vel er tilbake fra
sin ekskursjon.
Slik spiler Saporosje affllerede med i det ukrainske folks
tanka og følelsesliv. En gammel skjegget bonde i en delega
sjon som ibeså forsøkene med det elektrifiserte jordbruk, strok
sig gjennem sitt grå skjegg og smålo litt, slik som bønder
gjeme har for vane når de skal si noe avgjørende:
— Ptrestene hadde mange svære og gilde helgener som vi
Skulde be (til både om regn og om grøde, men neimen om de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
