Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kommunismens Eva og Adam
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192
førete rekord. Siden vi nu befinner oss i Ukraine kan vi like
godt ta en tur ned til Donbas for åse hvordan arbeidet i gruben
foregikk både for og efter Stakhanovs metoder. Grubeindu
strien i Donbas er nu den mæt moderne d verden. Vi husker
at i 1913 blev der i Donbas drevet 1200 sjakter med en mak
simumsproduksjon av litt over 23 mill. tonn. Nu er det bare
vél 300 sjakter i drift, men produksjonen ligger nærmere 55
mill. tonn. Alle de små ulønnsomme grubegangene er stengt
og man driver bare de store kullårene. Før Stakhanov fore
gikk brytningen på den måten at man arbeidet i trappetrinn
opover gruben. I gruber med riktig bøie kullf ørende lag kun
de der være 12 og 14, ja optil 20 slike trappetrinn. Og en
grubearbeiider holdt til på hver av disse avsatsene. Det van
skeligste arbeide og det som tok mest tid var å bryte det al
ler øverste laget, slik at man fikk ordentlig tak på kull-lagiet.
Dette ’arbeidet kaltes kutok og tok 1/3 av hele arbeidstiden.
Når ’grubearbeideren hadde brutt løs kullene, måtte h’an seiv
skuffe dem vekk og ned i vognene som skulde kjøre dem ut.
Og han måtte efterhvert bygge op grubegangen efter sig med
pitprops. Av de seks arbeidstimene blev bare halvparten brukt
til å bryte kull, den andre tilden måtte brukes til annet arbei
de. Stakhanov organiserte arbeidet på en ’annen måte. I ste
det for 12 trappetrinn laget han bare 3 store avsatser. Den
arbeider som var best egnet til å bruke luftbammeren blev
satt til bare å bryte mens andre arbeidere blev satt til bare
å skuffe vekk og til å bygge op grubesjakten med tømmer.
Man opnådde da folgende fordeler: De arbeidere som lærer
sig ti å kjenne lufthammerne og finner ut hvordan de skal
anvendes for å ha størst virkning i kull-lagene, får holde på
bare med dette arbeide. Det er en gammel erfaring at både
arbeidstempoet og arbeidernes velbefinnende og humør lider
hvis man må skifte f ra det ene arbeide til det annet. Den tek
niske hjelp, maskinen, i dette tilfellet iiufthammeren får den
dobbelte arbeidstad idet den nu kan kjøre løs i 6 timer, mens
den før iå übrukt i 3 timer. De anidre ’arbeidere kan spesiali
sere sig på sitt område. Anvendelsen av spaden så den skuffer
mest mulig kull med minst mulig kraft er et spørsmål både
om teoretisk kunnskap og praktisk erfaring. Endelig blev
der ferre lufthammere koblet på samme ledhdng, det vil si
det blev mere kraft på hver lufthammer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
