Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men at det går tilbake med det europeiske Tyrki, det
er ikke bare sultanens skyld eller janitsjarenes eller flåtens
eller embedsmennenes skyld; det kommer også derav at et
mohammedansk folk skal regjere over kristne folk. Tyrken
ser ned på de kristne, han underkuer hver eneste dag «de
kristne hunder», og glemmer at de har hatt sin storhetstid
en gang; det har grekerne hatt i oldtiden, det har serberne
hatt i middelalderen. Grekerne og serberne, de glemte det
ikke. Men de var så små.
Da vokste der op en stormakt i Balkanhalvøens
nabolag, en stormakt som av alle grunner måtte bli Tyrkiets
naturlige fiende. Det var Russland.
Grekerne kjempet kjekt mot tyrkerne i begynnelsen av
det nittende århundre (1821—1829), og de fikk friheten;
men de hadde aldri greid sig alene, og det var ikke for
frihetens skyld at keiser Nikolaus hjalp dem; det var for å
svekke Tyrkiet. I dette land var jo folkets flertall av slavisk
ætt, russernes stammefrender og russernes trosfeller1; og de
hadde det ondt i alle deler. Det måtte falle naturlig for den
russiske keiser både å «beskytte dem» og å samle dem under
sitt septer. I midten av århundret sier da også den samme
keiser Nikolaus omtrent som så til den engelske utsending:
«Tyrkiet er å ligne med en syk mann, og det kunde tenkes
at han døde; da kunde det jo kanskje ordnes så efter ham
at England fikk Kreta og Egypten, og at sultanens
europeiske provinser for resten blev selvstendige stater under
Russ-lands beskyttelse.» England gikk ikke med på denne tanken.
Nu forlangte Nikolaus av sultanen rett til å beskytte de
kristne i Tyrkiet. Det kunde sultanen ikke gå inn på; det
var å legge Tyrkiet under Russland med en eneste gang.
Og så blev der krig.
Men i denne krigen hører vi ikke meget til Tyrkiet,
und-tagen i begynnelsen; det er især en krig mellem Russland
1 Slaverne på Balkanhalvøen hører, likesom de aller fleste
russere, til den gresk-katolske kirke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
