Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunst og haandverk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kunst og haandverk 119
stod der omkring aar 1800 i
fjeldbygdene eiendommelige
hjemlige former av rokokoen.
Disse har bevart forkjærlig-
heten for de store kraftige
bladformer og utsmykningen
av de store flater, men av den
nye stilart optok de c-buen;
leilighetsvis møter man 0gsaa
skjælmotivet. Særlis kraftig
har denne rokoko formet sig
i Opdal paa Dovre i de første
ti-aar av det 19. aarh. som
træskjæring paa de store fram-
skap (fig. 116).
I Telemarken og Hal-
lingdal utviklet rokokoen sig særlig som
rosemaling, og i denne har vor bondekunst
skapt sin eiendommeligste kunstform. Ro-
kokoen løsnet paa de gamle regler forrytme
og symmetri, og dette virket frigjørende og
befrugtende paa den dekorative fantasi i
vore bygder. Det lyse og lette humør, det
kaate og sprætne li folkekarakteren har i
rosemalingen faat sit ypperste uttryk. Og
dens teknik er likesaa eiendommelig som
dens form. Linjer og omrids er trukket op
med sort, og av det naturlige tryk som pen-
selføringen frembragte, utviklet der sig en
linjeføring som ofte minder om skjønskrift,
idet der ikke alene blev lagt vegt paa
linjens renhet, men ogsaa paa trykkets jevne
stigning. Far at frembringe denne virkning
hadde derfor en rosemaler et stort antal
pensler av forskjellig tykkelse og spænd-
stighet til sin raadighet; til de fineste linjer
anvendte man saaledes i Telemarken pen-
sler dannet av tre haar av ekornhalen.
Rosemalingen har formet sig noget
forskjellig i Telemarken og Hallingdal. I 116. FRAMSKAP FRA OPDAL, DOVRE. B.M.
115. SKEER’ OG NØSTESPIND. GUDBRANUSDAL. B. M.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
