- Project Runeberg -  Vor gamle bondekultur /
267

(1923) [MARC] Author: Kristofer Visted
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Folketro - Naturdyrkelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Folketro 267

203. yDEN HELLIGE HVITE STEN” PAA TUNOLD, OPSTRYN I NORDFJORD.
Efter ,Norsk Folkekultur"”, utg. av R. Berge.

paa den, og saa la de den ned igjen, der den hadde ligget. Da skulde
koen bli god igjen.

En saadan »trivsstein" var ogsaa y»Grannen" paa gaarden Oftedal
i Bakke sogn (Lister). Man ofret til den av pal ny grøde, som blev avlet
paa gaarden. Naar saaledes en ko kalvet, maatte yGranne" ha de første
melkedraaper man fik, og i julen fik den av øllet og julegrøten. Kort
sagt: Av alt maatte gaardens folk gi den, dersom de skulde ha lykke
dermed. Hvert aar, naar de brygget til jul, maatte de ta de første draa-
per av øllet i en skaal og slaa ved Grannen; ti ellers vilde ikke øllet ta
gang. Likeledes naar en ko kalvet første gang, maatte den første melk, der
malkedes, slaaes ved Grannen, hvis man skulde faa ylykke med kjyraa"."

Ogsaa paa sætrene fandtes saadanne stener, som man maatte ofre
til for lykke og trivsel. Ved en sæter paa Tinn-fjeldet staar , Gjuvvass-
steinen”, hvortil en gammel kone ofret alt det beste av sæterkosten, idet
hun sa: »Goddag, Gjuvvass-stein, tak for sist, Gjuvvass-stein." Og naar
hun gik, sa hun: »Guds løn for mig, Gjuvvass-stein!"

Paa Valle-stølene i Sætesdal findes en stor sten, som efter utseende
og form kaldes ySkjeng*" (stripet, skyfarvet hest). Naar de laa paa sæte-
ren ofret de stødt blomster, bær eller græs til den, alle som drog forbi,
saa den ofte var helt overklædt.

Saadanne »ptrivssteiner" har vistnok ogsaa de ældgamle ,,hellige hvite
stener” været, og deres form angir dem tydelig som frugtbarhetssymboler.
I Eddadigtene omtales disse stener oftere; og som den dyreste ed næv-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:58:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vorgamle/0285.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free