- Project Runeberg -  Vor gamle bondekultur /
286

(1923) [MARC] Author: Kristofer Visted
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Folketro - De underjordiske

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

286 Folketro

for ,dvergemaal”. Naar kreaturene blev krydslam og magtesløs, tilskrev
man dette dvergene, hvorfor man ogsaa sa, at dyrene var »dvergslagne".
Som middel herimot brukte man jordfundne metalsaker eller særlig
gamle nøkler, som efter folketroen var smidd av dvergene. Slike gamle
saker blev derfor omhyggelig opbevart paa gaardene for at brukes som
lækemiddel. Hvis kjørne melket ,løpemelk", var det ogsaa dvergens
skyld; og dette blev kurert ved at melke paa en »dvergstein”, og der-
efter blev melken git koen ind. I oldsagnene finder vi ogsaa at dver-
gene tar folk ind i stenene og gaar paa frieri til unge kvinder.

Alvene eller elvefolkene skildres i folkesagnet som smaa nakne
gutter med en stor hat og holdt til under jorden. De kunde være ond-
skapsfulde og tilføiet folk og fæ skade og fik skylden for en række
sygdommer. Naar alvene pustet paa dem, blev legemet fuldt av blem-
mer, og denne lidelse gik derfor under navn av »alveld*”, palvgust" eller
»elveblæst". Sommesteds har man om nætterne set en flamme brænde
paa jorden og elvefolkene danse rundt den; om morgenen kunde man
da se merke efter ilden, og rundt omkring i græsset fandtes mørke
ringer efter deres dans. Om deres forhold til menneskene faar vi en
antydning i et gammelt stev, som vistnok er levning av en middel-
aldersk vise om en mand som blev lokket i berg av en alvepike:

Eg for villt i veduskogen

kring um ein elvesteine (elverunne);!
jutuldotri narra meg,

eg fann inkje vegen heim,

(eg hev inkje vegen funne).

Blandt middelalderske alvesagn møter vi ogsaa det om mennesket
som fødselshjælper hos de underjordiske, som kjendes i talrike nyere
former. Sagaens helt, Gange-Rolv, kom paa jagten til en haug, hvorfra
en alvekone traadte ut og bad ham følge ind i haugen og hjælpe dat-
teren hendes som hadde ligget i fødselssmerter i 19 døgn og ikke
kunde bli forløst, før et menneske rørte ved hende. Rolv fulgte alve-
konen, og datteren blev forløst; og han blev rikelig lønnet for hjælpen.

Vet folkesagnet litet at fortælle om dverger og alver, saa er ,det
desto rikere naar det gjælder huldrefolkene. De bor paa gaarden, i ut-
marken og paa sætrene og raar særlig for lykke med kreaturene; men
de holder ogsaa til i skogen, hvor »Skogfrua" eller ySkograa-a" (d.e
hun som raar for skogen) bistaar folk som er faret vild, eller hjælper dem
som er paa jagt med at holde vildtet for jægeren, eller veileder dem
som er ute og leter efter kreaturene. Det er ogsaa dem som gir fiske-

1 Sten eller krat hvor alvene holder til.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:58:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vorgamle/0304.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free