- Project Runeberg -  Vor gamle bondekultur /
354

(1923) [MARC] Author: Kristofer Visted
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Visedigtning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

354 Visedigtning

Ogsaa i indhold er de nyere stev forskjellige fra de ældre; de er
væsentlig av erotisk art og det kvindelige element spiller en fremtræ-
dende rolle; som oftest er det en vekselsang mellem gut og jente. , Paa
pikelæber især svulmer derfor disse smaadigte ofte op med følelsens
varme og en umiskjendelig inderlighet; man kan let vite at det her som
andensteds især er elskovs lyst og smerte som bringer den bløte barm
til at stige og sangen til at dufte ut," siger J. Moe.

Hvorledes stevkampen artet sig, gir følgende skildring fra Sætes-
dalen et billede av. »Da jeg traadte ind, rettet en av guttene et bitende
stev til den smukke Vilborg, i hvilket han forutsa, at hun, den fattige
jente, aldrig vilde bli den rike Torgrims brud, et parti, hvorom der den
gang gik snak i bygden. Ved denne haarde tiltale forsvandt glæden av
Vilborgs ansigt, og med et blik der flammet av krænket stolthet og
harme over at hendes hjertes følelser paa denne maate offentlig blev
omtalt, reiste hun sig og kvad følgende stev:

Om dei vil baade slaa og spenna,
der eg hev lagt ho, der skal ho enna.

Om dei vil baade spenna og slaa,
skilja okko at skul" dei aldri faa.

Ved det første ,ho" la hun haanden paa hjertet, som vilde hun sige
at kjærligheten, hvortil ordet i stevet sigter, gir styrke til at overvinde
de største vanskeligheter. Nogen av de tilstedeværende tok Vilborgs
parti, saa angriperen, en forsmaaet tilbeder, fandt det raadeligst at luske
av." (L. M. Søegaard.)

yI det hele er Sætesdalen," sier J. Moe, »det strøk hvori disse smaa-
digte endnu skyter frem med den mest vaarlige friskhet og duft. I Sætes-
dalsjentens bløte sprog lyder stevets uendelige variasjon av øm længsel
og kjærlig sorg smukt og indtrængende, og ingen andensteds er der grætt
en saadan følelsens dug over disse folkepoesiens smaablomster."

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:58:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vorgamle/0372.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free