- Project Runeberg -  Wilhelm II : et blad av Tysklands nyeste historie /
15

(1915) [MARC] Author: Simon Christian Hammer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Prins og søn

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

15

vanskelig, for ikke at sige umulig at henvise til nogen
virkelig autoritativ uttalelse i saa henseende. Man
fremhævet hans aandelige og legemlige energi, hans reiselyst,
som allerede dengang var sterkt utpræget, hans militære,
strengt preussiske syn paa historien, som syntes at varsle
en fremtid av kamp og ære. Hans længsel mot havet

— ogsaa en arv fra hans britiske mor — gav denne fremtid
en videre horisont. I motsætning til sine kamerater blandt
Potsdam-officererne, i hvis kreds han forresten befandt
sig overordentlig vel, havde han ingen av de fordomme,
som størsteparten av dem næret overfor den
fremadstræbende marine, og ved akademiske foredrag om marinen
og dens betydning søkte han at faa hærens officerer til
at se mere uhildet paa den og betragte den — ikke som
en rival, men som en forbundsfælle i arbeidet for landets
forsvar.

Alt dette var udmerket; men ved siden derav pekte
man ogsaa paa visse betænkelige svakheder ved ham —
som ubehersket selvfølelse, som ikke sjelden lot det
mangle paa skyldige hensyn overfor andre, og en
allestedsnærværende rastløshed, som stadig havde noget paa
programmet og aldrig glemte at la almenheden faa vite besked
om det.

Selv overfor en mand som Bismarck, hvis geni han i
denne periode av sit liv havde faat øinene op for, skjønt
han aabenbart aldrig har forstaat det centrale i hans væsen,
kunde han tillate sig den mest eiendommelige optræden

— en blanding av fortrolighed og respektløshed, som det
er vanskelig at finde det rette adjektiv for.

Paa Bismarcks 69-aars fødselsdag i 1884 overrakte
han sit fotografi med de betegnende ord paa baksiden paa
latin: Cave! Adsum!1

Bismarck lo overlegent, fortæller Harden.

„Du vet vel ikke, min ven, hvor grov du er?
Ungdommen — ja — tror sig frygteligere end den er. Men jeg
tænker som Mefisto: Der blir vel tilslut enslags vin av det."

1 Tag dig iagt! Jeg er i nærheden!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:40:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wilhelm2/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free