- Project Runeberg -  Wilhelm II : et blad av Tysklands nyeste historie /
179

(1915) [MARC] Author: Simon Christian Hammer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Foran verdenskrigen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

179

Seiren kunde ikke være mere fuldstændig for det
østerrigske utenrigsdepartement, hvis daværende chef var
grev Aehrental. Men det var allerede dengang paa det
rene, at han ikke vilde ha været istand til at drive sin
politik igjennem, hvis ikke Tyskland havde støttet ham
paa en maate, som i virkeligheden ikke levnet Rusland
andet valg end en haabløs krig eller et utvilsomt
diplomatisk nederlag. Til overflod la keiseren ingen skjul paa
det under det besøk han avlagde i Wien nogen faa uker efter
offentliggjørelsen av Serbiens note. Tvertimot forkyndte han
høit og lydt for alverden, at han i den krise, som netop
havde fundet sin heldige løsning, havde. stillet sig ved
siden av sin "allierte „i skinnende rustning". Det var en
tale, som ikke var til at misforstaa — et nyt bevis paa,
at den tyske utenrigspolitik jortsatte i sporet fra 1905, og
at keiseren agtet at lægge sit tunge lod i vegtskaalen ogsaa
i fremtiden overensstemmende med den uttalelse vi allerede
har eiteret av ham, at der ikke maatte finde nogen større
avgjørelse sted i verden uten den tyske keisers vilje.

Psykologisk set er denne optræden ganske naturlig,
selv om der fra et politisk standpunkt kan gjøres vegtige
indvendinger mot den. Keiseren var nu femti aar gammel,
og tiden havde ikke i nogen nævneværdig grad været
istand til at modificere de oprindelige sider ved hans
væsen. Det egensindige barn, som dr. Hintzpeter klaget
over var uimottagelig for moralsk og aandelig paavirkning
fra forældres og læreres side, var nu en egenraadig
middelaldrende mand uten nogen av de egenskaber, som er
typiske for den sindige politiker og den dygtige diplomat.
Han var hverken fremsynt, beregnende eller utholdende,
og hans hele kunst bestod i et sætte alt paa ett kort —
i tillid til sit gode sverd. Det er en udmerket politik
selvfølgelig — saalænge der er nogen, som lar sig
imponere av den. Men der er ikke det ringeste overlegent
ved den, og utgangen paa den er forlængst uttrykt i det
gamle ordsprog: „Krukken gaar saa længe tilvands, til
den kommer hankeløs hjem." Av samme grund har

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:40:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wilhelm2/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free