- Project Runeberg -  Brorskabets religion og den nye livs-videnskab : med en historisk belysning av darwinismen /
17

(1912) [MARC] Author: Christen Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Brorskabets religion

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

hjælp. Heller ikke nogen høit utviklet anvendt
naturvidenskab.

Ogsaa andre forhold, som ovenfor er antydet, bidrog
sit til, at den antike idealisme, baade den platonisk-stoiske
og den kristelige, blev ensidig spiritualistisk og ringeagtet
materielle livsgoder. Paa denne maate blev brorskabets
religion, baade hos stoikerne og hos de kristne, likefrem
revolutionær i forhold til den ældre antike tragten efter
andel i alle livsgoder, og i forhold til selve den
menneskelige natur.

I den antike idealismes altfor revolutionære karakter,
som netop i Jesu store tale, fremmodnet i en vaarnat i
bøn paa berget, har faat sit skarpeste og sublimeste
uttryk, — deri ligger efter mit skjøn en væsentlig grund
til, at den ikke formaadde at stanse den antike kulturs
opløsning. Selve Kristkirken maatte akkommodere sig,
adaptere sig, for at kunne overta ledelsen av Romerriket.
Den maatte lempe sig, ikke alene efter Romerstaten, men
ogsaa efter den menneskelige natur. Fattigdommens og
brorskabets smaa samfund maatte foreløbig for en stor
del vige tilside og blot litt efter litt komme til undsætning
og hjælpe til ved den nye samfundsdannelse.

Kristendommen var i sin oprindelige form
altfor revolutionær.
Ganske anderledes revolutionær
end nutidens socialdemokrati. Ja endog paa sæt og vis
mere omveltende end nutidens anarkisme. Denne sidste
vil omstyrte staten og de bestaaende samfund. Men de
første kristne haabet og forkyndte, at deres Messias vilde
inden utgangen av et slegtled komme igjen og omstyrte
hele den bestaaende verdensordning, tilintetgjøre den gamle
himmel og jord. Ogsaa denne ultra-radikale
katastrofedrøm var i nogen grad en fortsættelse av græske filosofers
lære om en stor verdensbrand og en verdensfornyelse[1].


[1] Den gammelnorske literaturs største digt, „Vøluspaa“, med
beretningen om Ragnarok og Gimle, peker ikke alene tilbake til
kristelige forestillinger og sibyllinske spaadomme, men gjennem disse
til stoiske og platoniske forestillinger, som igjen er bygget paa
endnu langt ældre kaldæisk astrologi. Hvor tidsmæssig drømmen om
en verdensfornyelse og et Gudsrike paa jorden var paa Jesu tid, ser
vi kanske bedst av Vergils berømte 4de ecloge i Bucolica.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:48:15 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brorskab/0031.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free