Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6 LUDVIG HOLBERG
store bygning vakler på den glidende jord, møtes alle århundrets idéer,
dets filosofi, dets fornuftlære og dets romantiske forkynnelse, det er fakler
som tender samfundet fra alle kanter, og frihet, likhet og brorskap blir den
siste forkynnelse i dette motsetningenes århundre.
Kirkelydighet og kongelydighet går i dette århundre til grunne som
almengyldige idéer. I 1685 hadde Ludvig den fjortende ophevet Nantes-
ediktet, men ved århundreskiftet hadde begivenhetene ynkelig forpjusket
hans makt og herlighet, og de fordrevne hugenotter satt hver i sitt fristed
og plukket de løsnende fjær av den guddommelige kongeidé. Kirkelydig-
heten blev angrepet fra alle kanter, av videnskapen som krevde frihet for
tenkningen, av pietistene som forkynte en ny inderlighet i troen, av atteister
og deister som angrep selve den kristne lære. Men aller farligst for kirken
var den nye videnskapelige metode: den ignorerte kirken. Før kunde ikke
forfattes et skrift over noe emne uten at dets forhold til religionen blev
nøie drøftet, det var hovedproblemet. Nu tidde man om religionen, man
angrep den ikke, man bare gikk forbi den. I årene 1715—16 skrev Holberg
sin «Natur- og Folkeret» i denne stilt revolterende ånd. Det er en helt
uteologisk bok. Slik sattes teologien utenfor den videnskapelige under-
søkelse. Det er i denne stille skjulte strid at teologien felles.
Den første halvdel av århundret preges av den stadig nærmere tilslut-
ning mellem naturvidenskap og filosofi. Foruten for dette endelige møte
mellem praktisk naturforskning og filosofisk tenkning ligger de store sy-
stemers tidsalder. Men de store systemer var igjen blitt til på grunnlag av
tidligere tiders naturvidenskapelige iakttagelse.
Den mekaniske naturvidenskap hadde utviklet sig i forbindelse særlig
med de italienske byers blomstrende industri. Enhver forbedring av de
mekaniske hjelpemidler var et fremskritt i den videnskap som bygget på
iakttagelse. Det er hos disse menn som grunnlegger den moderne verdens-
opfatning, Tyge Brahe, Kopernikus, det nye systems filosof Giordano Bruno,
Johannes Kepler og Galileo Galilei, en mektig erkjennelsestrang, et begjær
efter vide horisonter, efter bevegelsesfrihet for tanken. Med kravet på en
nøiaktig iakttagelse følger en ny forståelse av erkjennelsen. Allerede Kepler
ender med å hevde at det er de fysiske årsaker det gjelder å påvise. Selve
erkjennelsesproblemet skulde føres videre gjennem Francis Bacon som stod
den praktiske og eksperimenterende videnskap nær. Men foreløbig kom
der en stans i selve iakttagelsesarbeidet, og tenkningen gikk over til å ordne
det innvunne i systemer. Selve tilværelsesproblemet blir det avgjørende,
og løsningen søkes gjennem konstruktiv tenkning. Skaperen av det første
store system er Descartes (f. 1596). I kraft av årsaksaksiomet lærer han
at gudsforestillingen er oss medfødt, og at Gud selv er dens ophav. <Je
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
