Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38 LUDVIG HOLBERG
De år Holberg levde i England, var sikkert noen av hans lykkeligste.
Han har følt sig ung blandt jevnbyrdige unge, tilfreds og nærbeslektet med
Oxfordstudentene, levende midt i tiden og i kontakt med dens store be-
givenheter. Han kunde heng: sig ubegrenset til sine studier. Det vokser
i ham hver dag, inntrykkene strømmer inn over ham, men han har moden-
het til å ta imot dem, og kunnskapene fortettes i ham. Men mere enn noe
annet har samlivet med unge menn som var optatt av de samme spørsmål
som han selv, virket utviklende. Gjennem samtaler har han innsuget den
nye tidsstemning, og mens de har sittet og drøftet de nye tanker, er de
store budskap fra politikk og krig nådd dem, om Skottlands forening med
England, om Marlboroughs seire på fastlandet.
Om sitt forhold til sine kamerater i Oxford skriver Holberg: «Ox-
forderne holdt av mig alene for min edruelighets og redelighets skyld og
især for min munterhet, som englenderne setter overordentlig stor pris på,
når den er krydret med vidd, ti de er selv skjemtsomme og vittige.» Og han
nevner flere ganger at han er blitt tatt for englender på grunn av sitt ut-
seende: «Man holder for at jeg i så henseende har antatt noe av englen-
dernes karakter. Englenderne pleide i sin tid å si om mig: He looks as
an English Man, d. e. han ser ut som en englender. Men min karakter
ligner ennu mere englendernes.» Alt viser hvor han har følt sig hjemme i
Oxford, ung mellem unge, utviklingsrik. Hans komediehumør er her for
første gang blusset op, men i muntlighet. Hans arbeide var vidd viden-
skapelige studier.
Straks Holberg var kommet, hadde han skrevet sig inn i The Bodleian
Library. Det store bibliotek var blitt åpnet i 1602 og var et av Europas
største. Holberg har på biblioteket delt sin tid mellem studier av de gamle
klassikere og de moderne forfattere. I Holbergs utvikling er den greske og
romerske litteratur det grunnlag hvorpå han bygger; men han må ikke som
humanistene uavlatelig føre alt tilbake til sammenligning med den klas-
siske litteratur. Han ophevet også her autoritetstrangen. Han beundret
Homer og Virgil, mest Homer, men kunde godt lage en spøk om dem.
Sokrates var for Holberg en av de største av alle ånder. To ting lærte
han av Sokrates, ironi og likevekt, og han er sig bevisst hvad han skyl-
der ham. Det er Sokrates" særlige form for ironi som Holberg overførte
på sitt forfatterskap, slik følte han det selv og slik er det. Han anfører
Sokrates direkte eller indirekte som forsvar for sig selv. I «Helte-Historier
II, Om Sokrates» heter det:
«— — — Man kan af en kort Socratisk Omgiengelse lære meere, end
af store vitløftige Dictatis; thi den er den beste Læremester, der i steden
for at imponere andre sine Meninger, lader som han selv ikke er vis paa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
