- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 2. Fra Holberg til Wergeland /
39

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HOLBERG I ENGLAND 39

en Ting, spørger andre til Raads for at høre deres Tanker, og endeligen
ved grundige Argumenter bringer dem paa rette Vey.

I den Henseende var det, at Socrates betienede sig af det, som man
kalder Ironia eller en Art af Simulation, ladende, som han selv intet vidste,
men admirerede andres Tale, og derfore blev kalden om”, det er, een som

EG B3nanid Nårfra: Noreg 18 Spr

15 Åpne 1390

Ludvig Holbergs og Chr. Brix* navnetrekk i det Bodleianske biblioteks «fremmedbok».
Holbergs eldste kjente underskrift.

stiller sig eenfoldig og uvidende an. Derved gav han andre Leilighed til at
udsige deres Meeninger, og, naar han saa vel havde sonderet dem, og faaet
alle deres Præjudicia at viide, skreed han til at bestride dem, og 1 sær
igiendrev dem af deres egne Principiis, saa at de maatte give sig ligesom
paa Discretion, førend han forlod dem.»

Av de greske historieskrivere som Holberg studerte i Bodleian Library,
har han lagt vekt på Thukydid — i motsetning til Herodot —, men særlig
på Plutarch, som blev hans forbillede da han skrev sine «Heltehistorier».
Av de latinske studerte han Sallust, Cæsar, Livius, Sveton og Tacitus. Sær-
lig glede har han hatt av den romerske forfatter Petronius, hvis drøie og
vittige og friske satiriske skildringer (Trimalchios selskap) har moret Hol-
berg overordentlig.

Av de latinske diktere setter han, mot tidens smak, Ovid over Virgil.
Ovid synes ham uforlignelig. Det er hans naturlighet og letthet i stilen
som tiltaler ham, hans blanding av alvor og spøk. Videre foretrakk han
Juvenal for Horats. Han finner hos Juvenal «større kraft i stilen og mere
brodd». Og hans sans for det oprinnelige og kraftige får ham til å sette
Plautus høiere enn Terents: «Terents er ganske visst uten lyde, og Plau-
tus vrimler av pletter, men jeg foretrekker et smukt ansikt med pletter
for et simpelt ansikt uten pletter... Hos Plautus stråler den utmerkede
lystighet, der er komediens beste anbefaling, og som foruten ham ingen
annen enn Moliére har nådd.»

I sine epigrammer efterlignet Holberg M. Valerius Martialis og i sine
epistler Plinius den yngre. Cicero kan han ikke noe med.

— Ved siden av sine studeringer begynte Holberg å planlegge sitt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:17:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/2/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free