- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 2. Fra Holberg til Wergeland /
69

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

KOMEDIENE 69

arbeidet for fort. En poetisk raptus hadde han, og han holdt ikke igjen.
Han forbrukte som i en feber sitt rike komediestoff, og det blev altfor
mange slagger i hans diktning, altfor meget halvbearbeidet stoff, altfor
mange gjentagelser. Han nøide sig for ofte med hovedkarakterens frem-
stilling og slurvet med alt utenom. Derfor er ytterst få komedier helt
uangripelige. Man minnes hans ord om Plautus: — «Plautus vrimler av
pletter, men jeg foretrekker et smukt ansikt med pletter for et simpelt
ansikt uten pletter.» Holbergs komediediktning har et deilig ansikt, men
det vrimler av pletter.

Han tok handling og personer og lattervekkende innfall alle vegne fra,
det gjorde alle de i tiden som skrev for teatret. En stor verden av komedie-
stoff var felleseie, og det ansåes unødig å respektere andres litterære gods.
Hvad det gjaldt, var å stemple stoffet med sitt eget preg gjennem karakter-
tegningen.

Holberg har hentet handling, bipersoner, ikke få morsomheter og en
del situasjoner fra de latinske komedieforfattere, fra Moliére og andre
franske komediediktere og fra «Théåtre Italien». Det generte ikke sam-
tiden og det generer ikke oss. Dessuten er de replikker som er flyttet fra
et fremmed stykke til et av Holbergs, nesten alltid gitt en så ekte Hol-
bergsk sproglig farve at de er blitt hans. Men meget er gått inn bare for
hastverkets skyld. Han har savnet vilje til den langsomme gjennemarbei-
delse av stoffet, hvorved hvert ord kunde bli hans og hver situasjon stemplet
av ham. Han har dessuten ikke eid stor opfinnsomhet for selve handlin-
gens utvikling og kunde ofte i farten nøie sig med kunstnerisk mindre-
verdige midler. Her står han langt tilbake for Moliére som hadde den
fordel at elskovsintrigene var et hovedmotiv for ham, som var en flam-
mende erotisk natur. Men fordi Holberg bruker en elskovsintrige som
ikke interesserer ham, blir som oftest stykkets løsning flat og ordinær, de
elskende får hverandre gjennem en utvendig og tilfeldig løsning. Det er
faren ved Holbergs komedier for en moderne scene, man skal gjennem en
masse kjedelig utenomshandling som vi kan utenat. Bare en sjelden gang
som i «Erasmus Montanus» er det erotiske motiv av bærende styrke, fordi
det skaper en indre og menneskelig følt konflikt.

Holbergs hurtige arbeidsmetode har satt et preg av gjentagelse på
flere av komediene. De mange forklædninger, brukt av alle tidens komedie-
forfattere, er hos Holberg lite variert, og de virker ikke alltid like morsomt.
Det er som Holberg gir skuespillerne noen scener og noen antydninger og
sier, dette kan dere fra før av, slå dere nu løs. Skulde man gjennemgå
Henrik- og Pernille-replikkene og stryke alt som er gjentagelser, vilde de
skrumpe betydelig inn. Man måtte da bl. a. stryke hele Henriks lange

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:17:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/2/0071.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free