Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
70 LUDVIG HOLBERG
replikk i 5te scene i 2nen akt av «Uden Hoved og Hale», for den er bare
satt sammen av replikker fra «Mascarade». Og skulde man plukke ut av
hvert stykke de morsomheter som er sagt før, vilde det bli tynnet ganske
op. Men disse svakheter, disse gjentagelser i scener og replikker, skyldes
ikke bare hastverket, det viser en begrensning i hans evne. Det er på
dette område ingen frodighet i ham, intet rikt opkomme, ingen mang-
foldig opfinnsomhet, ingen smidig forvandlingsevne. Det gjelder også teg-
ningen av bipersonene. Man kan ikke nøie sig med å svare at det var tidens
manér å bruke en fast stab typer til bipersonene, det er da nok å henvise
til den smidige variasjon hos Moliére. Det finnes nok hos Holberg varia-
sjon av bipersoner som Jeronimus, Magdelone, Leonard, Leander, Leonora,
Arv etc., men det er variasjoner innen et begrenset område typer, de samme
karakterer stilt op i forskjellig miljø. Langt rikere er variasjonene av
Henrik, i det rent ytre gjennemløper han skalaen fra altmulig-dreng til
lakei, karakteren er også variert, men alltid nærbeslektet. Rikest variert
er Pernille, her er til stede virkelig karaktervariasjon fra den rappmun-
nede og trofaste pike til den intrigante og selvberegnende tøs helt ned til
den farlige og fordervede rufferske i «Jacob von Tyboe».
Holberg satte fra stykke til stykke ikke sitt varierte særlige preg på
den ytre handling. Men han gav nesten alltid stykkene sitt bestemte miljø-
preg og skapte en egen hjemlig og intim stemning. Det henger sammen
med karakteristikken av hovedpersonene. Man skulde se disse tydelig i
sine egne omgivelser; skjønt han aldri gir en sceneanvisning, gror interiøret
og dets stemning op av replikkene, især av hovedpersonens: Den forfalne
kannestøperforretning i «Den politiske Kandestøber», det solide, velha-
vende, men forvirrede borgerhus i «Den stundesløse», den fornemme og
borgerlige hygge i «Mascarade», aprilstemningen i «Den Vægelsindede»,
hyggen i den gamle bondestue i «Erasmus Montanus», fattigdommen og
utriveligheten hos «Jeppe», den gammeldagse solide velstand i «Barsel-
stuen». Hvert stykke har sin stemning som utstråler fra hovedpersonen.
De fleste av komediene foregår i Kjøbenhavn. Ingen i Norge. Selv
komedier der som «Uden Hoved og Hale» er bygget på minner fra Norge
og gjenspeiler norsk overtro, har sin handling henlagt til Kjøbenhavn. Av
de stykker som ikke foregår i Kjøbenhavn, har «Pernilles korte Frøken-
stand», «Det arabiske Pulver» og «Henrik og Pernille» ingen bestemt angi-
velse om eller hentydning til hvor de foregår. «Abracadabra» utspilles
på Sjælland, «Jeppe paa Bjerget» og «Erasmus Montanus» foregår i en
landsby og «Den forvandlede Brudgom» i en by på Sjælland, «Julestuen»
og «Gert Westphaler» i Jylland, «Den politiske Kandestøber> i Hamburg
— å hans sinn i Bergen —, «Diedrich Menschensckreck» og «Melampe» i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
