Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KOMEDIENE 73
heter som medvirket til at komediene kom frem nettop nu. Uten et teater
skrive for vilde Holberg aldri ha skrevet komedier, det lå ikke for tiden
skrive lesedramaer, og hele hans komedieevne var rettet mot scenens liv.
Noe dansk teater fantes ikke. For den italienske opera hadde Fredrik
den fjerde fullført et operahus, hvor der også blev opført skuespill av et
fransk selskap.
I 1711 kom den Samuel Paulsen von Qvoten som Holberg gjør narr av
i «Hexerie eller blind Alarm», til Kjøbenhavn og fremviste marionetter,
samtidig som han fikk privilegium på å utøve sin kunst, «som okulist,
sten- og brucksnider samt tandtrækker». Andre selskaper som Johan
Spiegelbergs weltberiihmte hochdeutsche Compagnie opførte skuespill med
levende personer, men enten personene var levende eller marionetter, var
både stykke og spill like redselsfulle.
I 1721 blev et tysk selskap innkalt og det franske opløst. En del av
skuespillerne blev i landet og blandt dem René Montaigu, hvis kone var
dansk. Han var en betydelig kunstner og elsket teatret og var en innsikts-
full og dyktig instruktør. Selskapets maskinmester og teatermaler Etienne
Capion, som hadde borgerskap i Kjøbenhavn som vinhandler, fikk i 1720
og 1721 privilegium på å «innrette komedier», og for å få et hus å spille i
pantsatte han privilegiet til general von Arnold og opførte for pengene
et teater i Lille Grønnegate. Troppen bestod av franske og tyske skuespil-
lere, og der blev spilt avvekslende på fransk og tysk. Blandt teatrets
beskyttere var Fredrik Rostgaard, som arbeidet for å få de franske stykker
oversatt og spilt på dansk.
Slik var situasjonen da Holberg bestemte sig til å skrive for teatret.
Den ytre foranledning er uklar. Selv uttrykker han det slik: «Men mens
jeg var i full ferd med dette arbeide (Danmarks og Norges Beskrivelse),
falt noen på efter andre nasjoners eksempel å innføre skuespill på mors-
målet hos oss, og da de så vel av Peder Paars” historie som av de satirer,
der fulgte efter den, sluttet at jeg måtte kunne skrive morsomme komedier,
bad de mig om igjen å ta fatt på, hvad jeg nyss hadde forsvoret. På den
ene side trengte mine venner og ennogså folk av høieste rang inn på mig
med anmodninger, som det ikke var lett hårdnakket å avslå, på den annen
side skremtes jeg av den avind, som den slags skriveri pleier å vekke, ti av
de lyn der nylig var blitt utslynget mot mig, hadde jeg noksom lært hvor
svært det er å ligge i strid med alle mennesker. Omsider gav jeg efter
for mine venners bønner, vendte tilbake til min gamle håndtering, la hånd
på verket og skrev komedier, som utgjør flere bind og er i alles hender.»
Hvem disse venner — og det er ennogså folk av høieste rang — har vært,
er umulig å si med bestemthet. Rostgaard skulde nok vokte sig vel for
Mo Mo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
