Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KOMEDIENE 79
I «Uden Hoved og Hale» er der ingen hovedperson, men to store bi-
figurer, de to brødre, som demonstrerer komedien. Karakteristikken av
dem er bare antydet. Den ene er tviler og spotter og blir altfor troende,
den annen er altfor troende og blir tviler og spotter, og til slutt bringes de
begge til fornuft. Også dette stykke stammer fra Norge, det er fylt av norsk
overtro og minner fra hans eget liv, og gamle Gunnild er nok en norsk
figur. Morsom er prologen hvis idé han hentet fra «Théåtre Italien».
Men først i «Den politiske Kandestøber» har han riktig fast grunn
under føttene, nu han har opdaget det som det gjelder — den levende
karakter, tidskarakteren i full belysning. Den stråler utover til alle styk-
kets personer og låner dem alle glans av sin henrivende komikk. Henrik
er spillevende som kannestøperdrengen, miljøbestemt og individualisert, og
står ypperlig til sin mester; i det små gjennemlever han den samme ut-
vikling som Herman i det store, fra dreng til lakei, men bevarer, skjønt
lattervekkende, sin selvironi og belyser derved Herman og det hele stykke.
Og Gedske, denne hederlige og arbeidsomme kone som blir dum og simpel
som frue, belyser også sin mann, nettop som hans bedre halvdel. I denne
komedier er den geniale stigning mot det tragi-komiske, den når den
stund da vi med latteren i halsen føler spenningen som alvor. Herman,
den narr, som er grepet av hovmodsdjevelen, folket i sin karikatur, er et
ærlig skinn, han akter ikke å ligge på latsiden og bare sole sig i sin makt,
han vil arbeide og gjøre gagn; han vil gjerne reformere, han tror på sig
selv, og da troen brister, og han skjønner hvor elendig han er, har han
bare strikken tilbake. Holberg som intet hadde til overs for folkestyret,
unner av hjertet Herman all fornedrelse og ydmykelse, men han kjenner
ham til bunns, han vet han er en hedersmann, og han følger den skuffede
kannestøperpolitiker til sitt nederlags ytterste konsekvens, til strikken. Det
er her, stående på bordet, på terskelen til døden, at Herman helt utfolder
sig. Det faller ham ikke inn at noen kan ha villet drive løier med ham.
Borgermester er han blitt, det er i sin orden, den store ufattelige tragedie
er at han ikke har maktet sin stilling. Den ytre komedie som vi ler av,
er at kannestøperen, som vi vet er en narr, lot sig innbille at han var
blitt borgermester. Den indre komedie, hans tragedie, er at han, da han
endelig har nådd sitt mål og ærlig og vel fortjent er blitt borgermester,
opdager at han ikke kan makte stillingen. — En forskyvning av motivet i
moderne retning, endrer det dithen, at hverken publikum eller Herman
selv tør tilstå at han ikke duer til embedet, og komedien heter «Keiserens
nye Klæder». — Men midt i sin store skamfølelse som får Herman til å
ville henge sig, bevarer han dog sansen for sin storhet, enestående har han
da vært: «Hvilken Bormester i Hamborg var meer aarvaagen end Herman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
