Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90 LUDVIG HOLBERG
er blitt gammel — og jorden er også blitt så gammel at det nytter ikke
å ville moralisere for den. La den så heller være flak!
Og den samme stemning av bitter håpløshet er å finne i «Det Daphniske
Blodbad», et for øvrig likegyldig dikt om hykleri, som han skriver i denne
tid. Han søker fred — men frivillig søker han den ikke.
Med sikkerhet vet man ikke mere enn at Holbergs stilling i året 1725
var alvorlig truet. Det var nettop i «bandekommisjonen»s dager og til
dens klikk hørte Højer. Han planla en visitasjon av universitetet, først og
fremst rettet mot Holberg for forsømmelse av embedsplikt. Og selv Gram
som hverken var dum eller slett, hadde sagt at Holberg burde forvises fra
universitetet til teatret.
Men Holberg vilde ikke fordrives fra universitetet, han vilde ikke ut
i det uvisse og farlige liv igjen. Han var tatt til å komme økonomisk
ovenpå, han vilde ha ro til sine studeringer, han vilde ikke ha strid, men
heller slutte en offisiell fred.
I sitt levnetsbrev, skrevet nettop i disse år som et forsvarsskrift, har
han mange bitre ord om denne fredsslutning: «Noen trodde at disse frede-
lige forsetter hitrørte fra samvittighetsnag og anger over min tidligere ferd,
som jeg nu i mitt stille sinn fordømte. Men de tok feil, ti ganske visst
fortryder det mig, at jeg har anvendt så mange års arbeide på dette til
ingen nytte, men selve arbeidet skammer jeg mig ikke over, ti det anser
jeg for å være en pryd for en filosofs liv...... Men de, som uten å la
sig overbevise av dem (fortalene til hans skrifter) fremdeles vil vedbli
med å mistenke mig og skjelle mig ut, må måle utmerkede menn, som både
er lærde, rettskafne og gudfryktige, med samme alen som mig, ti det var
på deres opfordring, jeg lot mine dikte, satirer og komedier komme for
lyset.» Vi vet intet om i hvilken form fredsslutningen blev sluttet, om det
blev knyttet uttrykkelige løfter til den, f. eks. om å holde sig fra teatret.
Han kan ha stilt i utsikt et videnskapelig og ikke skjønnlitterært for-
fatterskap. Det har vært reist visse krav til ham, og han har bøiet sig.
Han stengte sig inne på sitt studerværelse med en følelse av at et
avsnitt i hans liv var avsluttet. Den lykkelige, humørfylte skaperevne som
hadde frembragt «Peder Paars» og komediene, skulde han aldri føle levende
i sig igjen. I de mange års tvungne uvirksomhet under universitetets mis-
troiske årvåkenhet og det pietistiske hoffstyre visnet denne evne hen. Hans
ånd søkte andre veier. En betraktning av menneskene fra andre synsvinkler
gav ham igjen skapergleden. Hvad han senere skrev av komedier, var bleke
tankefostre, og «Niels Klim» er et ensomt menneskes eftertenksomme
ironiske betraktninger. Levende nutidsmennesker, som beveger sig i kome-
diens fantasilys, fremstilte han ikke mere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
