- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 2. Fra Holberg til Wergeland /
210

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

210 FRA HOLBERG TIL WERGELAND

med en viss populær og tydelig figuriegning og lettfattelige viser som med .
deres iørefallende melodier av Kunzen snart blev sunget av hver mann.

I disse Kjøbenhavnerår var det også han skrev sitt før nevnte ypper-
lige innlegg for universitetssaken. Han fulgte i det hele med spent op-
merksomhet utviklingen av forholdene i Norge og vilde gjerne hjem. I
1802 blev han utnevnt til justitiarius i den nyoprettede stiftsoverrett i
Oslo og gled straks igjen inn i selskapslivet som en av dets ypperste menn.
Men de alvorlige tider kom, og Falsen var av dem som med all kraft og
sin sjels varme ofret sig selv for fedrelandets sak. Da krigen i 1807 brøt
ut, flammet det op i hans sinn av handlekraft, arbeidslyst, av begeistring
og tro, det var som alt det trette, det nervøse og melankolske blev strøket
av ham. Han blev medlem av regjeringskommisjonen og dens bærende
kraft. Det var han som trakk op linjene i dens finanspolitikk, han var
den som hadde initiativet og troen. Men hans virksomhet nådde utover
kommisjonen. Han utgav sitt blad «Budstikken», flammende av begeist-
rede artikler hvormed han søkte å holde folkets mot oppe. Karakter-
istisk nok kan han ikke
selv i denne tid legge ned
sin pasjon for teatret, men
optrer endog så sent som
23. mars 1808 i Olufsens
«Gulddaasen». Det er som
mannen er fornyet. Og så
knekker han avgjørende
sammen. Er utbrent. Spen-
ningen, det overveldende
arbeide, landets nød som
han hadde like innpå
sig mere enn noen annen,
brøt han krefter sammen,
og de nervøse anfall meld-
te sig igjen. Han blev
grepet av samvittighets-
skrupler og dødsfantasier.
Den 16. november 1808.
hans hustrus fødselsdag,
var han i teatret, betegnen-
de nok var det det siste
hus hvor han opholdt sig,

Enevold Falsens grav på Gamle Akers kirkegård. forlot det før forestillingen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:17:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/2/0212.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free