Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DIKTERE UTENFOR «DET NORSKE SELSKAP» 211
var slutt og kastet sig i Bjørviken...
— De store begivenhetr i året 1814
satte samtidens poeter i flittig virk-
somhet, men med undtagelse av J. N.
Bruns «En Mand af Ord» skrives der
ikke en strofe som fortjener å huskes
som poesi. Det norske folks samhørig-
het med de omskapende historiske be-
givenheter blev festet til papiret i et
annet tidsdokument: «Norges Grund-
lov».
Helt og urokket i den gamle stil,
en rendyrket latiner når han skrev,
som han var uforfalsket bergenser når
han snakket, er den utmerkede skole-
mann og originale personlighet Lyder
Christian Sagen (1777—1850). I de av-
gjørende utviklingsår, som ung stu-
dent, blev Sagen slukt av den Rah-
Lyder Christian Sagen. Født i Bergen 13. mars
bekske krets på Bakkehus, og litterært 1777, d. sammesteds 16. juni 1850. Maleri av
ukjent kunstner fra 1831.
sett kom han aldri utover den danske
påvirkning. Det blev også faren ved hans undervisning i «morsmål», han
opdrog sine elever i dansk stil og gav deres smak en dansk retning. Og
denne hans gjerning var desto farligere fordi han var en så ypperlig, en
så sjelden lærer med et tak i guttefantasien og en evne til å fastholde
interessen, som bare den fødte lærer har. Han studerte og prøvde guttenes
iakttagelsesevne og gav dem en kjærlighet til diktning og kunst, som fulgte
dem resten av livet.
Da han kom hjem fra Kjøbenhavn, vant til å ferdes blandt sterkt
kunstnerisk interesserte mennesker, fant han forholdene i Bergen håpløse.
Men pedagogen i ham gav ikke op, han besluttet sig til ikke bare å være
lærer for skoleguttene, men for hele byen. Og han tok fatt overalt, på
alle områder, og er en av skaperne av det nye åndelige liv i Bergen. Sam-
men med biskop Neumann og stiftamtmann Christie grunnla han tids-
skriftet «Urda» som særlig bragte historiske og nasjonale avhandlinger,
og var med på å oprette byens realskole, tegneskolen, og grunnet — igjen
sammen med Neumann og Christie — Bergens Museum. Han interesserte
sig for teatret og for musikklivet og stiftet «Harmonien». Hans lyst var
å opdage og hjelpe talenter, og her gjorde han en dag et stort og merke-
lig fund. Sagen var sterkt interessert for bildende kunst, som barn hadde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
